89 norske barn er internasjonalt etterlyst for grov omsorgsunndragelse. Bak tallet ligger familietragedier der barn er ført ut av landet fra barnevernets omsorg eller fra en av foreldrene. En ny, forebyggende ordning i politiet kan likevel bli et vendepunkt.

Status: 89 etterlyste barn

Per 1. desember i år er 89 norske mindreårige internasjonalt etterlyst i saker knyttet til grov omsorgsunndragelse. I flere av sakene er barna tatt med ut av landet fra barnevernets omsorg eller fra en av foreldrene.

• Politiet og barnevernet har de siste årene registrert en bekymringsfull utvikling, ifølge VG.
• Minst 72 barn har forsvunnet de siste tre årene i saker der barnevernet har vurdert at det ikke lenger er trygt å bo hjemme hos foreldrene.

Nytt forebyggingsverktøy i politiet

I sommer fikk norsk politi et nytt verktøy som gjør det mulig å registrere barn i faresonen for bortføring før de er meldt savnet. Dette markerer et skifte fra reaktivt til proaktivt politiarbeid.

«Når politiet, en av foreldrene eller barnevernet oppdaget at barnet var borte, så var det ofte for sent for å stanse dem», sier politiadvokat Shaista Jabeen Abid i Kripos til VG.

Tidligere kunne politiet først handle når et barn faktisk var forsvunnet. Nå kan barn meldes inn i europeiske etterlysningsregister på forebyggende grunnlag når det finnes konkrete indikasjoner på at en bortføring kan være nært forestående.

Kripos opplyser ifølge VG at de har mottatt «noen titalls anmodninger» siden ordningen ble innført. Det finnes foreløpig ikke detaljert statistikk, men både politidistrikter og barneverntjenester oppgir at ordningen er nyttig.

Barnevernet under press

Utviklingen må ses i sammenheng med et stort trykk på barnevernet. Tall fra SSB for 2024 viser:

• 53 300 meldinger til barnevernet i løpet av året.
• Meldingene gjaldt 45 800 barn som ikke allerede var under undersøkelse eller tilsyn.
• 42 400 barn og unge fikk ett eller flere tiltak i 2024, en nedgang på nesten 4 prosent fra året før.

Bak bortføringssaker ligger ofte komplekse familiekonflikter og uenighet om barnevernets vurderinger. For enkelte foreldre oppleves inngripen som urettferdig, og desperasjon kan føre til at barna tas med ut av landet.

Når barna krysser grenser

Når barn føres over landegrenser, blir sakene langt mer kompliserte. Norge er bundet av internasjonale avtaler om barnebortføringer, blant annet Haag-konvensjonen om sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Samarbeid med Interpol og myndigheter i andre land er avgjørende for å finne og returnere barn som er bortført.

Det nye forebyggingsverktøyet kan bli avgjørende for å hindre at sakene blir internasjonale, ved at man griper inn tidligere.

Veien videre

Kripos og politidistriktene arbeider kontinuerlig for å gjøre den nye ordningen bedre kjent blant relevante aktører. Målet er å beskytte flere barn mot den traumatiske opplevelsen en bortføring er – før den skjer.

Kilder: VG, Document.no, Statistisk sentralbyrå (SSB), Bufdir, Regjeringen.no

Hovedpoenget: 89 barn er nå internasjonalt etterlyst. Med tidlige varsler, tettere samarbeid og målrettede tiltak kan færre forsvinne – og flere barn forbli trygge.