Kinas missiler truer USA: Maktskifte i Indo-Stillehavsregionen - nyhetsblikk
annonse

Kinas missiler truer USA: Maktskifte i Indo-Stillehavsregionen

Pentagon slår fast at Kinas missilarsenal har vokst dramatisk. Nye systemer gir for første gang konvensjonell rekkevidde til deler av det amerikanske fastlandet. Moderniseringen endrer maktbalansen i Indo-Stillehavet.

Rask opptrapping bekymrer USA

Pentagons siste China Military Power Report, frigitt i desember 2024, beskriver en militærmakt i rask utvikling. Nye kart viser at Kinas missiler kan treffe Taiwan, Filippinene, Japan, Guam og deler av det kontinentale USA.

Kinas rakettstyrke, People's Liberation Army Rocket Force (PLARF), har fått et kraftig løft med plattformer for både konvensjonelle og kjernefysiske angrep. Ifølge Pentagon utgjør dette en økende trussel mot USA, allierte og partnere.

Tallene: Avskytningsramper, missiler og rekkevidder

  • 550 ICBM-avskytningsramper og 400 interkontinentale ballistiske missiler (rekkevidde over 5.500 km), inkludert systemer som DF-5 og DF-41.
  • For mellomdistanse ballistiske missiler – blant annet DF-21 og hypersoniske DF-17 – vurderes det at Kina har 300 avskytningsramper for 1.300 missiler (rekkevidde 1.000–3.000 km).
  • Tre ICBM-systemer – DF-5, DF-41 og DF-31 – har det kontinentale USA innenfor rekkevidde.
  • Det ubåtavfyrte JL-3-missilet kan treffe det meste av USA fra farvann nær Kina. Fra en ubåt posisjonert lenger ut i havet, ville enda flere mål være innenfor slagavstand.

DF-27: Operativ og med ny rekkevidde

Årets rapport bekrefter for første gang at DF-27 er operativt som et ICBM-system med 5.000–8.000 km rekkevidde. En variant er designet som anti-skip-missil, noe som gjør den til en alvorlig trussel mot amerikanske hangarskip i Stillehavet.

Med maksimal rekkevidde kan DF-27 nå ikke bare Alaska og Hawaii, men også deler av det amerikanske fastlandet.

Det amerikanske fastlandet er ikke lenger en «frihavn» fra konvensjonelle missilangrep.

DF-26: «Guam Express» øker i antall

  • Avskytningsramper: fra 250 i fjor til 300 i år.
  • Missiler: fra 500 til 550.
  • Virkemåte: kan utrustes med konvensjonelle eller kjernefysiske stridshoder.
  • Mål: rekkevidde til Guam, og kan angripe hangarskip og andre overflatefartøy.

Trening og scenarioer: Taiwan i fokus

Pentagon vurderer at PLARF er forberedt på missilangrep mot høyverdimål på Taiwan, som kommando- og kontrollinstallasjoner, luftbaser og radarer. Målet er å avskrekke eller forsinke USA og allierte i å komme Taiwan til unnsetning.

Rakettstyrken har videreført øving på slike operasjoner, inkludert øvelser i 2024 som simulerte invasjon eller blokade av Taiwan.

Kjernefysiske stridshoder: Vekst, men lavere tempo

  • Antallet kjernefysiske stridshoder er estimert til over 600.
  • 2024 hadde lavere produksjonstakt enn tidligere år.
  • Pentagon vurderer fortsatt kurs mot 1.000 stridshoder innen 2030.
  • Det er fortsatt bare en brøkdel av de amerikanske og russiske lagrene, men økningen er merkbar.

Kapasitet kontra kvalitet: Uavklart bilde

Til tross for fremskrittene peker Pentagon på spørsmål om kvalitetsforskjeller og trening sammenlignet med USA. Samtidig preges militæret av en omfattende antikorrupsjonskampanje som særlig har rammet PLARF-offiserer.

Kampanjen kan være skadelig dersom den drives av politiske agendaer, eller gi langsiktige forbedringer hvis den adresserer faktiske problemer. Det er foreløpig uklart hvordan dette vil påvirke styrken.

Nye systemer utenfor vurderingen

Rapporten omtaler nye ICBM-systemer avduket ved en militærparade i Beijing, inkludert DF-61 og DF-31BJ. Disse er ikke inkludert i Pentagons nåværende vurderinger, noe som antyder at Kinas reelle kapasitet kan være større enn dokumentert.

Fakta: PLARF = People's Liberation Army Rocket Force (Kinas rakettstyrke). Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) har vanligvis rekkevidde over 5.500 km. Mellomdistanse ballistiske missiler omtales her med rekkevidde 1.000–3.000 km.

Strategisk betydning

For USA og allierte representerer Kinas missilmodernisering en fundamental endring i det strategiske bildet. Kombinasjonen av langtrekkende presisjonsvåpen og et økende kjernefysisk arsenal utfordrer USAs militære dominans i Indo-Stillehavsregionen og reiser nye spørsmål om avskrekking og forsvarsplanlegging i tiårene som kommer.

Kilder: Business Insider, Pentagon China Military Power Report 2024, Federation of American Scientists, The Maritime Executive, Washington Times, Andrew S. Erickson, 19FortyFive


Konklusjon: Kinas raskt voksende missilstyrke – fra DF-27 til DF-26 – utvider rekkevidden og øker presset på USA og allierte. Pentagon vurderer at utviklingen gjør det amerikanske fastlandet sårbart for konvensjonelle angrep og tvinger frem ny tenkning om avskrekking og forsvar.

annonse

Kommentarer

0 kommentarer

Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.

Laster kommentarer...
Du mottar allerede pushvarsler

Instillinger for pushvarsler

✓ Du vil ikke motta flere varsler.

Ønsker du å motta push varsler om nye artikler på nyhetsblikk.no?

Få beskjed når vi publiserer nye artikler som kan interessere deg.