Irans økonomiske krise har utløst de kraftigste protestene siden Masha Amini-opprøret i 2022. Valutaen har kollapset, prisene skyter i været – og sentralbanksjefen går av. Regjeringens løfter om dialog møtes med skepsis.

Protestbølgen: Fra basaren til byene

Protestene startet søndag 28. desember i den travle Tehran Grand Bazaar, der kjøpmenn og handelsmenn stengte butikkene i protest mot det dramatiske valutafallet. Derfra spredte uroen seg raskt til flere byer.

• Byer berørt: Teheran, Qeshm (sør), Zanjan og Hamadan (nord)
• Slagord hørt i gatene: «Døden til diktatoren» og «Mullaene må forsvinne»
• Videoer bekreftet av internasjonale medier viser store folkemengder og sikkerhetsstyrker som tidvis presses tilbake

Valutakollaps og inflasjon

Den iranske rialen stupte til 1,42 millioner mot amerikanske dollar – et fall på over 40 prosent siden sommeren 2025, ifølge CNN og Al Jazeera. Samtidig er prisveksten høy og økende.

Dramatisk avgang i sentralbanken

Mandag 29. desember annonserte president Masoud Pezeshkian at sentralbanksjef Mohammad Reza Farzin hadde trukket seg. Farzin har ledet sentralbanken siden 2022, da rialen sto rundt 430.000 mot dollaren – en forverring på over 200 prosent under hans tid ved roret.

Han erstattes av Abdolnasser Hemmati, tidligere finansminister. Avgangen kommer etter måneder med økende press på myndighetene for å håndtere krisen.

Dyrtid: Mat, medisiner og bensin

Krisen rammer iranere hardt i hverdagen. Mat er blitt dramatisk dyrere, og medisiner og helsetjenester stiger markant. Myndighetenes beslutning om å øke bensinprisen for første gang på seks år forsterker misnøyen.

«Verdien av sparepengane til iranarar blir berre mindre og mindre. Det uroar ein heil nasjon,» sier antropolog Pardis Shafafi til NRK.

Løfter om dialog – møtt med skepsis

President Pezeshkian har lovet dialog med demonstrantene og bedt regjeringen lytte til deres «legitime krav». Regjeringens talsperson Fatameh Mohajerani sier myndighetene anerkjenner protestene og vil lytte «med tolmod».

«Dei seier kanskje det, men det kjem overhovud ikkje til å skje. I alle fall ikkje i praksis,» sier Shafafi, som mener løftene mest er ei framvising for omverda.

«Éin faktor kan ikkje forklare kvifor økonomien er så ustabil. Det er ein blanding av korrupsjon, dårleg styring av staten og internasjonale sanksjonar,» sier Banafsheh Ranji, postdoktor ved NTNU.

Historisk kontekst og symbolikk

Irans økonomi har i flere år vært presset av internasjonale sanksjoner. I 2019 ble over 100 mennesker drept i protester etter økte bensinpriser. I 2022 utløste drapet på Masha Amini landsomfattende demonstrasjoner.

Nå sprer protestene seg raskt fra kjøpmenn og handelsmenn til studenter ved universiteter i Teheran. Ifølge Iran International fortsatte demonstrasjonene inn i en tredje dag, med universiteter og kommersielle distrikter som sentrale samlingspunkter.

Et bilde som har gått viralt viser en demonstrant som sitter rolig på bakken foran sikkerhetsstyrker – en kraftfull visuell kontrast.

«At biletet går viralt er det absolutt verste som kan skje for styresmaktene sine auge,» sier Shafafi.

Dette vet vi nå

• Protestene er de kraftigste siden 2022
• Rialen på 1,42 millioner per dollar; over 40 % fall siden sommeren
• Sentralbanksjef Farzin går av; erstattes av Hemmati
• Inflasjon: 42,4 %; mat +72 %; medisiner/helse +50 %
• Bensinprisen økt for første gang på seks år
• Protester i Teheran, Qeshm, Zanjan og Hamadan

Tidslinje

1. Søndag 28. desember: Protestene starter i Tehran Grand Bazaar.
2. Mandag 29. desember: Presidenten kunngjør sentralbanksjef Farzins avgang.
3. Dag 3: Demonstrasjoner fortsetter ved universiteter og i kommersielle distrikter.

Protestene drives av valuta-kollaps, høy inflasjon og dyrtid – og av en dyp mistillit til myndighetenes håndtering. Regjeringen lover dialog, men eksperter tviler. Hva som skjer videre, avhenger av responsen fra landets ledelse og den nye sentralbanktoppen – og om gatene fortsetter å fylle seg.