Arktis går gjennom sitt varmeste år siden målingene startet i 1900. Samtidig varsles det om rekordlav is og mer nedbør. Midt oppi dette planlegger USA, Russland og Norge å utvide olje- og ressursutvinning i polarområdet.

Varmeste år i Arktis siden 1900

Den 20. utgaven av NOAAs Arctic Report Card, publisert tirsdag, bekrefter at lufttemperaturen fra oktober 2024 til september 2025 var den høyeste som er registrert siden 1900.

Rapporten er utarbeidet av 112 forskere fra 13 land og dokumenterer omfattende miljøendringer i Arktis. Arktis varmes nå opp mer enn dobbelt så raskt som resten av planeten. Siden 2006 har den årlige temperaturøkningen i regionen vært over det dobbelte av den globale oppvarmingstakten.

Samtidig satte nedbørsmengden nye rekorder. Vinter, vår og høst var blant de fem våteste siden 1950.

Is, snø og hav: raske endringer

• I mars 2025 nådde vinterhavet sitt laveste nivå i de 47 årene med satellittmålinger.
• Sommeren 2025 hadde den tiende laveste havismengden som er registrert.
• Snødekket i juni var halvert sammenlignet med for seks tiår siden.
• Den eldste og tykkeste havisen (over fire år) har gått ned med mer enn 95 prosent siden 1980-tallet.
• Alle de 19 laveste septembermålingene av havis har skjedd i de siste 19 årene.
• I Atlanterhavssektoren av Polhavet var havoverflatetemperaturen i august 2025 rundt 7 °C varmere enn gjennomsnittet for 1991–2020.

Oljeplaner trappes opp mens isen smelter

Parallelt intensiverer flere land sine planer i Arktis. USA, Russland og Norge planlegger å utvide gruvedrift og energiutvinning i polarområdet.

Den amerikanske administrasjonen under Trump har annonsert 21 nye femårige leieområder for olje- og gassutvinning fra Alaska-gulfen til det høyarktiske, i tråd med valgløftet:

«bore, baby bore»

I oktober signaliserte Kremls investeringsutsending Kirill Dmitriev at Russland ser muligheter for felles russisk-kinesisk-amerikanske prosjekter i Arktis, spesielt innen energisektoren.

Politikk og ordvalg

Under pressekonferansen der rapporten ble presentert, unnlot NOAAs fungerende sjefforsker Steven Thur å nevne fossilt brensel eller klimaendringer direkte.

Dette skjer etter at flere amerikanske føderale etater har fjernet referanser til klimaendringer fra sine nettsider under den andre Trump-administrasjonen, ifølge Sabin Center for Climate Change Law ved Columbia University.

Hva folk og domstoler sier

En meningsmåling fra FNs utviklingsprogram og Oxford University i 2024 viste at 80 prosent av verdens befolkning ønsker mer handling mot klimaendringer.

Samtidig har Den internasjonale domstolen (ICJ) nylig slått fast at forurensere har et ansvar for å rydde opp.

Hovedbildet er tydelig: Arktis varmes raskt, havis og snødekke svekkes, og nedbøren øker – mens energiplaner i nord trappes opp. Spørsmålet fremover er hvordan politiske valg og internasjonale forpliktelser vil møte de dokumenterte endringene.