Antarktis' skjulte gravitasjonshull avslørt: Mystisk trekk på havet

Antarktis har et merkbart svakere tyngdefelt enn forventet. Nå viser en ny studie hvordan dype, langsomme bevegelser i jordens indre over titalls millioner år skapte dette «gravitasjonshullet». Funnene kaster nytt lys over hvordan prosesser dypt i planeten kan ha formet det frosne kontinentet – og havet rundt.

Slik løste forskerne mysteriet

Forskere ved University of Florida og Paris Institute of Earth Physics kombinerte jordskjelvdata med fysikkbasert modellering for å lage et detaljert gravitasjonskart av jorden. Resultatene stemte tett med svært nøyaktige satellittmålinger av jordens gravitasjonsfelt, og bekreftet at modellen realistisk fanger opp planetens indre struktur.

«Tenk deg å gjøre en CT-skanning av hele jorden, men vi har ikke røntgenstråler som i et medisinsk kontor. Vi har jordskjelv. Jordskjelvbølger gir det 'lyset' som belyser det indre av planeten,» forklarer Forte.

Studien: Publisert i Scientific Reports i mars 2026 av professor Alessandro Forte (University of Florida) og Petar Glišović (Paris Institute of Earth Physics).

Hva er «gravitasjonshullet»?

Gravitasjonsvariasjoner på jorden skyldes forskjeller i bergartenes tetthet langt under overflaten. I områder med svakere gravitasjon strømmer sjøvann mot soner der trekket er sterkere. Dermed ligger havoverflaten litt lavere i de svakere sonene, målt fra jordens sentrum. Rundt Antarktis er havoverflaten derfor målbart lavere enn den ellers ville vært.

Begrep: «Gravitasjonshull» beskriver et område der tyngdekraften er svakere enn forventet på grunn av strukturer og tetthetsforskjeller i jordens indre.

Hva fant de i dypet?

Ved å «spole tilbake» bevegelsen i mantelen over tid, rekonstruerte forskerne utviklingen av anomalien tilbake til for 70 millioner år siden – i dinosaurenes tidsalder. Slik endret «gravitasjonshullet» seg:

For 70 millioner år siden: Anomalien var til stede, men svakere.
Mellom 50 og 30 millioner år siden: Gravitasjonshullet ble sterkere.
Siste 40 millioner år: Et bredt område av varmt, oppadgående materiale ble stadig mer innflytelsesrikt og forsterket gravitasjonshullet ytterligere.

Ifølge modellen ble anomalien formet da tektoniske plater subduserte under Antarktis og sank dypt ned i mantelen. Samtidig steg varme strømmer opp nedenfra. Kombinasjonen endret gravitasjonsfeltet ved overflaten.

Koblingen til is og klima

Det mest interessante tidsspennet, ifølge studien, er at gravitasjonshullets vekst sammenfaller med store endringer i Antarktis’ klimasystem – inkludert starten på den omfattende isleggingen. Tidsperioden for veksten overlapper med fødselen av kontinentets massive isbreer. Dette antyder at prosesser dypt inne i planeten kan ha bidratt til å forme det frosne kontinentet over geologiske tidsskalaer.

Konsekvens for havet: Fordi trekket er svakere, ligger havoverflaten rundt Antarktis lavere enn den ellers ville gjort. Effekten er målelig, men liten.

Dataene som gjør det mulig

Forskerne brukte jordskjelvbølger for å lage en global tomografi av jordens indre – en metode som fungerer omtrent som en medisinsk CT, men med seismiske signaler i stedet for røntgen. De koblet disse dataene til fysikkbaserte simuleringer og produserte et gravitasjonskart som matcher satellittmålinger tett. Sammenfallet styrker tolkningen av at modellen realistisk gjenspeiler mantelens bevegelse og dens innvirkning på overflaten.

Veien videre

Forskerne vil nå undersøke om det stadig sterkere gravitasjonshullet spilte en rolle i utviklingen av Antarktis’ isbreer. Fremtidige modeller skal teste samspillet mellom gravitasjon, havnivå og endringer i kontinental høyde for å forstå hvordan dyp jorddynamikk påvirker overflateforhold over lange tidsrom.

«Målet er å forstå hvordan vårt klima er forbundet med det som skjer inne i planeten vår.»

Kilder: ScienceDaily, University of Florida, Scientific Reports, ScienceAlert, Space.com

Hovedpoenget: En mars 2026-studie peker på subduksjon av plater og oppadstigende varmt materiale i mantelen som forklaring på Antarktis’ gravitasjonshull. Effekten er liten, men målbar – også på havoverflaten. Nå går forskningen videre for å forstå hvordan jordens indre og isens historie henger sammen.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.