Antarktis har et merkbart svakere tyngdefelt enn forventet. Nå viser en ny studie hvordan dype, langsomme bevegelser i jordens indre over titalls millioner år skapte dette «gravitasjonshullet». Funnene kaster nytt lys over hvordan prosesser dypt i planeten kan ha formet det frosne kontinentet – og havet rundt.
Slik løste forskerne mysteriet
Forskere ved University of Florida og Paris Institute of Earth Physics kombinerte jordskjelvdata med fysikkbasert modellering for å lage et detaljert gravitasjonskart av jorden. Resultatene stemte tett med svært nøyaktige satellittmålinger av jordens gravitasjonsfelt, og bekreftet at modellen realistisk fanger opp planetens indre struktur.
«Tenk deg å gjøre en CT-skanning av hele jorden, men vi har ikke røntgenstråler som i et medisinsk kontor. Vi har jordskjelv. Jordskjelvbølger gir det 'lyset' som belyser det indre av planeten,» forklarer Forte.
Hva er «gravitasjonshullet»?
Gravitasjonsvariasjoner på jorden skyldes forskjeller i bergartenes tetthet langt under overflaten. I områder med svakere gravitasjon strømmer sjøvann mot soner der trekket er sterkere. Dermed ligger havoverflaten litt lavere i de svakere sonene, målt fra jordens sentrum. Rundt Antarktis er havoverflaten derfor målbart lavere enn den ellers ville vært.
Hva fant de i dypet?
Ved å «spole tilbake» bevegelsen i mantelen over tid, rekonstruerte forskerne utviklingen av anomalien tilbake til for 70 millioner år siden – i dinosaurenes tidsalder. Slik endret «gravitasjonshullet» seg:
- For 70 millioner år siden: Anomalien var til stede, men svakere.
- Mellom 50 og 30 millioner år siden: Gravitasjonshullet ble sterkere.
- Siste 40 millioner år: Et bredt område av varmt, oppadgående materiale ble stadig mer innflytelsesrikt og forsterket gravitasjonshullet ytterligere.
Ifølge modellen ble anomalien formet da tektoniske plater subduserte under Antarktis og sank dypt ned i mantelen. Samtidig steg varme strømmer opp nedenfra. Kombinasjonen endret gravitasjonsfeltet ved overflaten.
Koblingen til is og klima
Det mest interessante tidsspennet, ifølge studien, er at gravitasjonshullets vekst sammenfaller med store endringer i Antarktis’ klimasystem – inkludert starten på den omfattende isleggingen. Tidsperioden for veksten overlapper med fødselen av kontinentets massive isbreer. Dette antyder at prosesser dypt inne i planeten kan ha bidratt til å forme det frosne kontinentet over geologiske tidsskalaer.
Dataene som gjør det mulig
Forskerne brukte jordskjelvbølger for å lage en global tomografi av jordens indre – en metode som fungerer omtrent som en medisinsk CT, men med seismiske signaler i stedet for røntgen. De koblet disse dataene til fysikkbaserte simuleringer og produserte et gravitasjonskart som matcher satellittmålinger tett. Sammenfallet styrker tolkningen av at modellen realistisk gjenspeiler mantelens bevegelse og dens innvirkning på overflaten.
Veien videre
Forskerne vil nå undersøke om det stadig sterkere gravitasjonshullet spilte en rolle i utviklingen av Antarktis’ isbreer. Fremtidige modeller skal teste samspillet mellom gravitasjon, havnivå og endringer i kontinental høyde for å forstå hvordan dyp jorddynamikk påvirker overflateforhold over lange tidsrom.
«Målet er å forstå hvordan vårt klima er forbundet med det som skjer inne i planeten vår.»
Kilder: ScienceDaily, University of Florida, Scientific Reports, ScienceAlert, Space.com
Hovedpoenget: En mars 2026-studie peker på subduksjon av plater og oppadstigende varmt materiale i mantelen som forklaring på Antarktis’ gravitasjonshull. Effekten er liten, men målbar – også på havoverflaten. Nå går forskningen videre for å forstå hvordan jordens indre og isens historie henger sammen.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.