Forskere i Sveits har vist at en ferromagnet kan snus med lys alene – helt uten oppvarming. Gjennombruddet kommer fra Universitetet i Basel og ETH Zürich, og peker mot elektronikk som kan skrives og rekonfigureres direkte på chip med en laser. Funnene er publisert i Nature i januar 2026.

Hva er nytt?

I dag må man vanligvis varme opp en ferromagnet over en kritisk temperatur for å endre polariteten. Det er energikrevende og upraktisk i elektroniske komponenter. Nå viser et team ledet av professor Tomasz Smoleński (Universitetet i Basel) og professor Ataç Imamoğlu (ETH Zürich) at en laserpuls kan gjøre jobben – uten oppvarming.

«Hovedresultatet vårt er at vi kan bruke en laserpuls til å endre den kollektive orienteringen til spinnene,» sier doktorgradsstudent Olivier Huber ved ETH.

Det er første gang en hel ferromagnets polaritet er permanent endret på denne måten. Tidligere har man kun klart å styre enkelt-elektroner med lys.

Materialet som gjør det mulig

Nøkkelen er et spesielt materiale bestående av to ekstremt tynne lag av halvlederen molybdendittellurid. Lagene er lett vridd i forhold til hverandre, noe som skaper unike kvantemekaniske egenskaper.

• Når elektronene i materialet vekselvirker, orienterer spinnene seg parallelt og materialet blir ferromagnetisk.
• En laserimpuls kan endre den kollektive spinnorienteringen – og dermed magnetens polaritet.

Det banebrytende er at denne optiske kontrollen virker på hele systemet samtidig, ikke bare på enkelte elektroner.

Hvorfor dette betyr noe

Gjennombruddet peker mot elektronikk som kan styres av lys fremfor strøm eller varme. Det kan gi raskere, mer energieffektive og mer fleksible systemer.

• Metoden kan i fremtiden brukes til å optisk skrive vilkårlige og tilpasningsdyktige topologiske kretser direkte på en chip, ifølge professor Smoleński.
• Slike kretser kan danne grunnlaget for ekstremt små interferometre som måler svært svake elektromagnetiske felt med høy presisjon.
• Datachips kan potensielt rekonfigureres med lyspulser på brøkdeler av et sekund.

Hvem står bak – og hvor er det publisert?

Arbeidet er ledet av Tomasz Smoleński (Universitetet i Basel) og Ataç Imamoğlu (ETH Zürich), med bidrag fra blant andre doktorgradsstudent Olivier Huber ved ETH.

Forskningen er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature i januar 2026. Kilder: University of Basel, ETH Zürich, Nature, ScienceDaily, Phys.org.

Dette resultatet markerer et viktig skritt i feltet for lys–materie-interaksjon og åpner nye muligheter for kvanteteknologi og nanoelektronikk. Om veien videre holder det forskerne lover, kan morgendagens elektronikk skrives, endres og finjusteres direkte på silisium – med lys.