Verdens første offisielt registrerte klimaflyktninger har landet i Australia. 27 tuvaluere kom til Adelaide og Sydney torsdag 11. desember, som del av en historisk ordning mellom Tuvalu og Australia. Dette markerer starten på et klimamigrasjonseksperiment verden følger nøye.

De første har landet

Tuvalu består av ni lavtliggende koralløyer, i snitt bare to meter over havet. Landet forsvinner gradvis under stigende hav. For de 27 som nå har landet i Australia, handler reisen om trygghet, arbeid og en fremtid uten stadig mer skade fra stormflo og oversvømmelser.

Blant de første som ankom er Manipua Puafolau, en ung presthjelper fra hovedøya Funafuti. Han kom til Australia for to uker siden og skal bosette seg i Naracoorte i Sør-Australia. Kitai Haulapi, Tuvalus første kvinnelige gaffeltrucksjåfør, planlegger å flytte til Melbourne med sin nygifte ektefelle. Tannlegen Masina Matolu skal til Darwin i Nord-Australia, sammen med sine tre skolebarn og sin sjøfarende ektemann.

Falepili Union: mobilitet med verdighet

Migrantene kommer under Falepili Union, en bilateral avtale signert i 2023. Ordningen gir tuvaluere rett til å søke særskilte klimavisum, med en årlig kvote på 280 personer. I juli 2025 ble den første loddtrekningen gjennomført. Mer enn 3.600 søkte – over en tredjedel av befolkningen.

Australias utenriksminister Penny Wong kaller ordningen «mobilitet med verdighet».

Menneskene bak tallene

For mange handler flyttingen om å sikre familie og fremtid. Kitai Haulapi uttrykker håp om arbeid og muligheten til fortsatt å bidra til dem som blir igjen.

«Jeg håper å få meg jobb i Australia og å kunne fortsette å bidra til Tuvalu ved å sende penger hjem til familien,» sier hun til The Independent.

Tannlegen Masina Matolu håper å bruke sin kompetanse til å hjelpe den australske urbefolkningen i Darwin.

Juridisk nybrottsarbeid – og en vanskelig debatt

Falepili Union åpner for en ny juridisk kategori: en «nasjon uten land». Australia anerkjenner at Tuvalu skal fortsette å eksistere som stat, selv om alle øyene forsvinner under havet. Det betyr at landet fortsatt kan utøve suverenitet og forvalte viktige rettigheter, blant annet knyttet til fiskeri.

Avtalen er samtidig kontroversiell. Tuvalus statsminister Feleti Teo frykter hjerneflukt – at de mest utdannede og ressurssterke reiser først og svekker nøkkelfunksjoner hjemme.

Bakgrunn: mens verden diskuterer, stiger havet

Før klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 holdt Tuvalus daværende utenriksminister Simon Kofe en tale stående til knes i havet, iført dress og med talerstolen i vannet. Budskapet var tydelig: Tuvalu synker mens verden forhandler.

Hva betyr dette for Norge?

Tuvalus skjebne reiser ubehagelige spørsmål også her hjemme. Norge er et land med lang kystlinje og store oljeressurser. Mens vi fortsatt øker petroleumsutvinningen, synker stillehavsøyer. Falepili Union viser at klimamigrasjon er nåtid – ikke bare et fremtidsscenario.

Globalt press i årene som kommer

Tuvalu er trolig bare begynnelsen. FNs klimapanel anslår at titalls millioner kan bli tvunget til å flytte de neste tiårene på grunn av havstigning, tørke og ekstremvær. Spørsmålet er om verdenssamfunnet håndterer dette med verdighet – eller med kaos.

• Tidspunkter: Avtale signert i 2023 • Første loddtrekning juli 2025 • 27 ankom 11. desember
• Omfang: 280 visum i året • Over 3.600 søkere første runde
• Steder: Adelaide og Sydney (ankomst) • Naracoorte, Melbourne og Darwin (bosetting)

Veien videre: For de 27 som har landet, starter integrering og arbeidssøking. For Tuvalu pågår en kamp mot havet – og for verdenssamfunnet er klimamigrasjon blitt et konkret spørsmål om ansvar, kapasitet og verdighet.

Kilder: NBC News, The Star, Honolulu Star-Advertiser, The Print, PINA (Pacific Islands News Association), NRK, The Independent, Reuters, Carnegie Endowment for International Peace, UNSW, Australian Department of Foreign Affairs and Trade, The Diplomat.