Vindkraftutbygging på samiske beiteområder setter reindriften under massivt press. Høyesterett slo fast at samiske rettigheter ble brutt på Fosen – likevel fortsetter turbinene å gå. Nå planlegges flere hundre nye turbiner, også i sommerbeiteområdene.

Grønn satsing møter urfolks rettigheter

Norske myndigheter planlegger å bygge flere hundre vindturbiner på samiske beiteområder. Syv vindkraftprosjekter er under planlegging, og i 2023 ble det plutselig foreslått hundrevis av turbiner direkte på sommerbeiteområdene i Corgas.

For reingjeteren Ellinor Guttorm Utsi fra Tana er konsekvensene eksistensielle. Reindriften er ikke bare næring, men kultur, fellesskap og kontinuitet. Reinen trekker selv mellom vinter- og sommerbeite og vender år etter år tilbake til kalvingsområdene. Når trekkrutene brytes, kollapser systemet.

«Vi vet hva vindturbiner gjør med reinen. Dyrene unngår områdene fullstendig. Hvis disse prosjektene blir realisert, vil landet bli ubrukelig.»

Det skaper et paradoks: Prosjektene presenteres som en grønn løsning, men til hvilken pris – og for hvem? Ifølge kritikerne har Norge allerede rikelig med elektrisitet, mens samiske reingjetere lever med klimaendringenes konsekvenser.

Fosen-dommen: rettsbrudd – men turbinene står

I 2021 slo Norges Høyesterett enstemmig fast at to vindparker på Fosen i Trøndelag – del av Europas største landbaserte vindpark – brøt samiske rettigheter etter internasjonale konvensjoner. Retten understreket at å gjøre det umulig eller ekstremt vanskelig å leve som reingjeter bryter Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Likevel står turbinene fortsatt og produserer energi. I mars 2024 ble det inngått en avtale mellom regjeringen og samene: 151 turbiner skulle forbli i drift. Kompensasjonen omfattet en andel av energien som produseres, nye vinterbeiteområder og et tilskudd på fem millioner kroner for å styrke samisk kultur. Samtidig påpekes det at tap av land og trekkruter ikke er løst.

Forskning og faktiske konsekvenser

Forskning viser at vindturbiner gjør store områder ubrukelige for reindrift. Reinen skremmes av støy og skyggespill, og kilometerlange veier skjærer gjennom tradisjonelle trekkruter. Resultatet er at dyrene unngår områdene.

Klimaendringer forsterker presset

Utsi beskriver en natur i endring. Da hun vokste opp, kunne vintertemperaturene falle til minus 40 grader. I dag er vintrene mildere, og det kommer regn i stedet for snø. Islag som dannes, hindrer reinen i å komme til maten. Samtidig rulles nye vindprosjekter ut på beitene.

En historie med dype spor

Utsi peker også på arven etter fornorskingspolitikken. Samisk språk ble sett på som forbudt, og mange elever skjulte sin identitet. Samisk sang, språk og den tradisjonelle runebommen ble forbudt.

«Disse retningslinjene var utformet for å utslette oss, og de etterlot dype arr som fortsatt er synlige i dag.»

Personlig kamp – og tung belastning

Utsi har tre barn og åtte barnebarn. Hun beskriver en tung mental belastning for unge som må vokse opp i konstant kamp for retten til å eksistere som reindriftsfamilier. Hun møter energiselskaper for å forklare konsekvensene for dyrene, og forsøker å nå fram til myndigheter – men beslutningene oppleves som allerede tatt.

«Jeg føler at jeg mister livet mitt til denne kampen, bare for å beskytte det som aldri skulle vært truet.»

Likevel gir hun ikke opp. Hun protesterer utenfor regjeringsbygg sammen med venner og har vært aktivist siden barndommen.

«Så lenge jeg har kraften til å kjempe, vil jeg fortsette.»

Hva står igjen nå?

• Planer om flere hundre nye turbiner i samiske beiteområder, inkludert Corgas.
• Høyesterett har konstatert rettighetsbrudd på Fosen, men turbinene går fortsatt.
• Kompensasjon og nye vinterbeiter endrer ikke tapet av land og trekkruter.

Kampen i Norge peker på en global utfordring: Hvordan sikre grønn omstilling uten å ofre urfolks rettigheter og bærekraftige livsformer som har eksistert i tusenvis av år? Svaret krever mer enn kompensasjon – det krever reell respekt og medbestemmelse over egne landområder.

Kilder: Al Jazeera, Business & Human Rights Resource Centre, Euronews, JURIST, Voices NGO, LSE Undergraduate Political Review, Amnesty International.