Ukrainas president Volodymyr Zelensky ber EU handle før årsskiftet: Uten en avtale om å bruke frosne russiske eiendeler vil Ukraina måtte kutte i droneproduksjon og annet kritisk militært utstyr. Et krisemøte i Brussel peker mot en løsning – men juridiske og politiske hinder gjenstår.

Kjernen i forslaget

EU-kommisjonen har foreslått å låne ut 90 milliarder euro til Ukraina over de neste to årene, med frosne russiske eiendeler som sikkerhet. Det tilsvarer omtrent to tredjedeler av det Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at Ukraina vil trenge i 2026–2027 for sivile og militære formål.

Det meste av de frosne midlene ligger hos Euroclear i Brussel. Forslaget innebærer at Ukraina får pengene som et lån, men bare må betale tilbake dersom Russland betaler krigsreparasjoner – i praksis et «reparasjonslån».

«Det er moralsk riktig, det er rettferdig og det er lovlig, bekreftet av ekspertise fra mange, mange fagfolk,» sa Zelensky til EU-lederne.

Belgias motstand og risikoen for Euroclear

Planen møter motstand, særlig fra Belgia. Statsminister Bart De Wever advarer mot juridiske og økonomiske risikoer dersom landet blir sittende igjen med konsekvensene.

«Dersom alt blir ordnet og delt av resten av EU, så hopper vi ut i avgrunnen sammen med resten av europeerne og håper fallskjermen holder oss,» sa De Wever i parlamentet.

Russland har saksøkt Euroclear i en moskva-domstol for å få tilbake pengene. President Vladimir Putin har kalt Europa i «total degradasjon» og omtalt Ukrainas europeiske støttespillere som «europeiske griser» som håper å tjene på Russlands kollaps.

Ratingbyrået Fitch har satt Euroclear på negativ overvåkning, delvis på grunn av «lave» juridiske risikoer for selskapets balanse fra EU-kommisjonens planer.

Polsk gjennombrudd – men krevende detaljer

Polens statsminister Donald Tusk meldte om et gjennombrudd: EU-lederne er enige om å finansiere Ukraina ved å bruke de frosne midlene fremfor felles EU-lån. Det fjerner en stor hindring, men detaljer gjenstår.

«Vi vil ikke forlate toppmøtet uten en løsning,» lovet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Tysklands nye kansler Friedrich Merz presser på for bruken av de russiske eiendelene og sier det handler om å sende et «klart signal» til Moskva om at det er meningsløst å fortsette krigen.

Politisk løp i EU

For vedtak kreves kvalifisert flertall: minst 15 medlemsland som representerer 65 prosent av EUs befolkning. Ungarn, ledet av Viktor Orban, har signalisert motstand mot å bruke EU-penger på Ukraina. Slovakia er skeptisk dersom pengene går til våpen fremfor gjenoppbygging.

EU-rådspresident António Costa lover å ikke tvinge gjennom et vedtak over hodet på Belgia: «Vi vil fortsette å jobbe svært intensivt med den belgiske regjeringen fordi vi ikke vil godkjenne noe som ikke kan være akseptabelt for Belgia.»

• Zelensky ber om beslutning før årsskiftet
• Uten løsning innen våren må Ukraina kutte i drone- og forsvarsproduksjon
• Detaljforhandlinger avgjør hvordan risiko og ansvar fordeles i EU

Fredsspor og Kremls røde linjer

Toppmøtet skjer mens USA, under president Donald Trump, hevder at en fredsavtale er nærmere enn før. Amerikanske og russiske tjenestemenn skal møtes i Miami i helgen for videre samtaler om en fredsplan, ifølge en tjenestemann i Det hvite hus. Kreml avviser samtidig planer om en europeisk-ledet flernasjonsstyrke til Ukraina, selv om den skulle støttes av USA.

En finsk regjeringstjenestemann til BBC: «Dette gir Ukraina innflytelse til å si ‘vi er ikke desperate og vi har midlene til å fortsette å kjempe’.»

Hovedpoenget: EU nærmer seg en modell der frosne russiske midler finansierer Ukraina. Men Belgias bekymringer, juridiske utfordringer og politisk motstand fra flere land må løses raskt. Timene frem mot nyttår avgjør om Kyiv får pusterom – eller må kutte i forsvarsevnen.

Kilder: BBC, CNN, Al Jazeera, France 24, Euronews, European Parliament