Fem personer er drept i nye amerikanske angrep på to fartøyer i det østlige Stillehavet. Totalt er minst 104 mennesker blitt drept siden september i en kampanje mot påståtte narkotikahandlere. Juridiske eksperter og latinamerikanske ledere kaller angrepene utenomrettslige, mens Washington peker på kamp mot karteller som begrunnelse.

Nye angrep i Stillehavet

USAs Southern Command (SOUTHCOM) opplyser at styrkene gjennomførte «dødelige kinetiske angrep» på to fartøyer i det østlige Stillehavet etter instruks fra forsvarsminister Pete Hegseth. Tre personer ble drept i det ene fartøyet og to i det andre.

Angrepene kom én dag etter at et annet fartøy ble angrepet i internasjonalt farvann i det østlige Stillehavet, der fire personer ble drept.

«Dødelige kinetiske angrep på to fartøyer», opplyste SOUTHCOM.

Bakgrunn: Kampanje uten fremlagt bevis

Det amerikanske militæret omtaler de ni ofrene for angrepene over to dager som «mannlige narkoterrorister». Washington har ikke lagt fram bevis for at de nær 30 fartøyene som skal være ødelagt siden september i Stillehavet og Karibia, var involvert i narkotikahandel.

Ifølge Wikipedia er minst 104 personer drept i 28 angrep på 29 fartøyer siden operasjonene startet.

Juridisk strid og gransking

Hegseth er under intensiv gransking for angivelig å ha beordret et nytt angrep på overlevende som klamret seg til vrakgods etter et tidligere angrep. Å angripe skipsbruddsofre regnes som en krigsforbrytelse, ifølge juridiske eksperter.

Latinamerikanske ledere og juridiske eksperter har omtalt angrepene som «utenomrettslige drap».

Trumps begrunnelse og militær opptrapping

President Donald Trump forsvarer operasjonene som nødvendige for å stoppe narkotikahandel til USA fra latinamerikanske karteller, særlig dem som er basert i Venezuela. Han har beordret en massiv militær utplassering til Latin-Amerika og har truet med å fjerne Nicolás Maduro fra makten.

Trump har også beordret en «total» naval blokade av alle oljetankere – som er under amerikanske sanksjoner – fra å komme inn i eller forlate venezuelanske havner, for å begrense landets oljeressurser og lamme økonomien.

Reaksjoner i regionen

Venezuelas president Nicolás Maduro fordømmer mobiliseringen og anklager Trump for å bruke narkotikabekjempelse som dekke for regimeendring og for å stjele landets oljereserver.

Maduro beskrev angrepene som «et militært angrep på sivile som ikke var i krig og ikke truet noe land militært».

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva sier han er villig til å megle mellom USA og Venezuela for å «unngå væpnet konflikt». Mexicos president Claudia Sheinbaum har også tilbudt seg å megle for en fredelig løsning.

«Ting ville ikke bli løst ved å skyte, det var bedre å sitte rundt et bord for å finne en løsning», sa Lula, som også uttrykte bekymring for om underliggende interesser – som olje, kritiske mineraler eller sjeldne jordarter – ligger bak kampanjen.

Hva står på spill

Situasjonen utgjør den største militære opptrappingen i Latin-Amerika på flere tiår. Den økende bruken av dødelig makt i internasjonalt farvann uten fremlagte bevis eller rettssak vekker internasjonal bekymring for både humanitære konsekvenser og de juridiske implikasjonene.

Kilder: Al Jazeera, Wikipedia, Britannica, CNN, NPR, Military.com

Hovedbildet er at de siste angrepene forsterker en allerede dyp krise: høye dødstall, tøff juridisk kritikk og fare for regional eskalering. Flere ledere tilbyr mekling, men kursen videre avhenger av om partene velger forhandlingsbordet fremfor nye angrep.