Ny studie viser at global oppvarming kan sette i gang en kraftig tilbakekobling i havene som kjøler Jorden så mye at en istid kan utløses. Funnene, publisert i Science 21. desember 2025, kommer fra forskere ved University of California Riverside. Men på kort sikt vil planeten fortsatt varmes opp.

Hva studien viser

Forskere har identifisert en tidligere ukjent tilbakekoblingsmekanisme i Jordens karbonsyklus som kan forklare de mest ekstreme istidene i historien – de såkalte «snøballJord»-periodene. Når atmosfærisk CO2 stiger og temperaturen øker, skylles mer fosfor fra land til hav.

Det gir plankton et næringsboost. Plankton tar opp CO2 gjennom fotosyntese og, når de dør, synker de til havbunnen og begraver karbon. Under varmere forhold faller samtidig oksygennivåene i havet. Da frigjøres mer fosfor fra havbunnen tilbake i vannet, som igjen driver enda mer planktonvekst. Slik resirkuleres næringsstoffer og stadig mer karbon blir begravd.

I forskerteamets datasimuleringer var denne sløyfen sterk nok til å drive temperaturen ned langt forbi utgangspunktet – i enkelte tilfeller helt til en istid.

Slik virker Jordens klimakontroll

I flere tiår har det dominerende bildet vært at klimaet stabiliseres gjennom bergforvitring. Når regn tar opp CO2 og faller på land, brytes bergarter som granitt ned. Oppløst materiale og fanget CO2 føres til havet, der karbon kombineres med kalsium og blir til skjell og korallrev som begraves på havbunnen i hundrevis av millioner av år.

Dette systemet ble sett på som en slags «termostat». Men geologiske data viser at noen tidlige istider var så ekstreme at nesten hele planeten var dekket av is og snø – noe som ikke lar seg forklare av en klimakontroll som kun finjusterer seg selv.

«Etter hvert som planeten blir varmere, forvitrer bergarter raskere og tar opp mer CO2, noe som kjøler planeten ned igjen», sier Andy Ridgwell, geolog ved UC Riverside og medforfatter av studien.

Han sammenligner prosessen med et klimaanlegg: «Jordens klimakontroll er som om termostaten ikke er plassert nær klimaanlegget – den kan respondere ujevnt og overkorrigere.»

Hvorfor mekanismen var sterkere før

Studien viser at lavere oksygennivåer i Jordens eldgamle atmosfære gjorde klimakontrollen mindre stabil, og at dette bidro til alvorligheten i de tidlige istidene. Det kan forklare hvordan «snøballJord»-hendelser oppsto.

Hva dette betyr for vår tid

I dag er atmosfærens oksygeninnhold mye høyere. Forskernes modell antyder at en nedkjølende tilbakeslag til slutt vil komme, men at det trolig blir mindre ekstremt enn i fortiden fordi næringsstoff-tilbakekoblingen i havet er svakere.

• Kortsiktig: Menneskelige utslipp gjør at planeten fortsetter å varmes opp.
• På lengre sikt: En naturlig nedkjøling kan følge, og kan fremskynde starten på neste istid.

«På slutten av dagen, spiller det egentlig noen rolle om starten på neste istid er 50, 100 eller 200 tusen år inn i fremtiden? Vi må fokusere nå på å begrense pågående oppvarming. At Jorden til slutt vil kjøle seg ned igjen, på hvor vaklende vis det enn måtte være, kommer ikke til å skje raskt nok til å hjelpe oss i vår levetid», sier Ridgwell.

Kjernen i funnet

Det nye bidraget er at havets næringssløyfer kan drive en overkorrigering – fra oppvarming til kraftig avkjøling – ved å begrave enorme mengder karbon på havbunnen. Det gjør klimakontrollen mer som et system som av og til går for hardt til verks.

Hovedpoenget: Forskningen gir en ny forklaring på hvorfor noen istider var ekstremt kraftige, og antyder at en framtidig, men moderat nedkjøling kan komme etter dagens oppvarming. På kort sikt er budskapet uendret: Oppvarmingen fortsetter, og handling trengs nå.

Kilder: ScienceDaily, UC Riverside News, Science journal