Danmarks statsminister Mette Frederiksen ber USAs president Donald Trump stanse truslene om å ta over Grønland. Utspillet kommer etter at Katie Miller delte et bilde av Grønland i USAs farger med teksten «SOON». Konflikten setter en historisk nær allianse på prøve.

Direkte beskjed til USA

I en uttalelse publisert på den danske regjeringens nettside retter Frederiksen seg «veldig direkte» til USA. Hun avviser enhver idé om amerikansk overtakelse av Grønland og peker på folkeretten.

«Det gir absolutt ingen mening å snakke om behovet for at USA skal ta over Grønland»

«USA har ingen rett til å annektere noen av de tre nasjonene i det danske riket»

Frederiksen understreker at Danmark – og dermed Grønland – allerede er NATO-medlem og dekket av alliansens sikkerhetsgaranti. Hun viser også til USAs eksisterende forsvarsavtale med Danmark.

«Jeg vil derfor på det sterkeste oppfordre USA til å stoppe truslene mot en historisk nær alliert og mot et annet land og folk som har sagt veldig klart at de ikke er til salgs»

NATO, avtaler og sikkerhet i Arktis

Danmark fremhever at USA allerede har adgang til Grønland gjennom dagens avtaler, og at København de siste årene har økt investeringene i arktisk sikkerhet betydelig.

Spesialutsending og dansk protest

I slutten av desember 2024 utnevnte Trump Louisiana-guvernør Jeff Landry til spesialutsending for Grønland. Landry har uttalt at han planlegger «å gjøre Grønland til en del av USA», mens Trump har sagt at Grønland er «essensielt for vår nasjonale sikkerhet».

Danmark reagerte kraftig. Den amerikanske ambassadøren ble innkalt på teppet, og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen kalte spesialutsendingen «helt uakseptabel». I protest har Danmark midlertidig tilbakekalt sin chargé d'affaires fra USA.

Grønland og EU svarer

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen stod sammen med Frederiksen i en felles uttalelse om suverenitet og folkerett.

«Nasjonale grenser og staters suverenitet er forankret i folkeretten. Man kan ikke annektere andre land. Grønland tilhører grønlenderne, og USA skal ikke ta over Grønland»

EU har vist full solidaritet med Danmark. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Rådspresident António Costa understreket at «territoriell integritet og suverenitet er grunnleggende prinsipper i internasjonal rett».

Harde ord og militær dimensjon

Trump har gjentatte ganger nektet å utelukke bruk av militær makt for å sikre kontroll over øya, og sagt at USA vil «gå så langt som vi må». Interessen er knyttet til Grønlands strategiske beliggenhet i Arktis og øyas kritiske mineralforekomster.

Siden Trump startet sin kampanje for å annektere Grønland, har Danmark økt sitt forsvarsbudsjett for Arktis og Nord-Atlanteren med 6,6 milliarder dollar.

Bakteppe: Aksjon i Venezuela

Den diplomatiske krisen kommer i kjølvannet av USAs militæraksjon mot Venezuela forrige uke, der president Nicolás Maduro og hans kone ble pågrepet og fraktet til New York. Trump uttalte senere at USA ville «drive» Venezuela, noe som har skapt bekymring for at lignende scenarioer kan utspille seg andre steder.

Dette har skjedd

• Katie Miller delte et kart av Grønland i USAs farger med «SOON».
• Frederiksen: USA har ingen rett til å annektere Grønland; ber om stans i trusler.
• Trump utnevnte Jeff Landry til spesialutsending for Grønland (desember 2024).
• Danmark innkalte USAs ambassadør og tilbakekalte sin chargé d'affaires.
• EU stiller seg bak Danmark med henvisning til folkeretten.
• Danmark har økt arktisk forsvarsbudsjett med 6,6 milliarder dollar.

Striden om Grønland er blitt en av de mest alvorlige diplomatiske konfliktene mellom USA og en nær europeisk alliert på mange tiår. Den reiser spørsmål om transatlantiske relasjoner og respekten for internasjonal rett i tiden som kommer. Kilder: BBC, Foreign Policy, Al Jazeera, Common Dreams, The Atlantic Council.