Iranske demonstranter fortsetter i gatene til tross for dødelig maktbruk. Minst 72 er drept og over 2.500 arrestert siden 28. desember. Sykehus melder om «fryktelige scener», og nettmørket gjør uavhengig verifisering svært vanskelig.

Dødstallene spriker – helsevesenet overveldet

Rapporter tyder på at det faktiske dødstallet kan være langt høyere enn det som er bekreftet så langt. Ifølge verifiserte videoopptak og vitneutsagn BBC har fått tilgang til, intensiverer sikkerhetsstyrkene sin respons.

«Fryktelige scener»

«Mange døde så snart de kom til akuttmottaket… direkte skudd mot hodet på unge mennesker, mot hjertene deres også,» sa en lege ved et sykehus i Teheran, som beskrev at personalet ikke engang hadde tid til å utføre hjerte-lunge-redning.

Dødstallet varierer mellom kilder. Menneskerettighetsgruppen Human Rights Activists in Iran (HRANA) oppgir minst 72 døde, mens BBC Persian har bekreftet identiteten til 26 personer, inkludert seks barn. En lege i Teheran hevdet overfor TIME Magazine at bare seks sykehus i hovedstaden hadde registrert minst 217 dødsfall blant demonstranter, de fleste etter skuddskader fra skarp ammunisjon.

Brutal respons fra sikkerhetsstyrkene

Regimets svar beskrives som brutalt og kompromissløst. Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, avfeide demonstrantene som «en gjeng med vandaler» som forsøker å «behage» USAs president Donald Trump.

Riksadvokat Mohammad Movahedi Azad: «Enhver som protesterer vil bli betraktet som en fiende av Gud.»

• Sikkerhetsstyrker, inkludert Den islamske revolusjonsgarden (IRGC) og politiet, bruker skarpt våpen, haglgeværer, vannkanoner og tåregass.
• Vitner rapporterer at styrkene bevisst sikter mot hode og bryst.
• BBC har gjennomgått verifiserte videoopptak og vitneutsagn som underbygger den skjerpede maktbruken.

Hva protestene handler om – og hvor de sprer seg

Protestene startet med misnøye over høy inflasjon og økonomisk krise. De har utviklet seg til krav om en slutt på det klerikale styret til Khamenei.

• Demonstrasjoner er registrert i over 100 byer og tettsteder i alle Irans provinser.
• Reza Pahlavi, den eksilbosatte sønnen av Irans siste shah, har blitt et samlende symbol for bevegelsen.

Nettmørke: Informasjon holdes inne

Regimet har innført det som beskrives som den strengeste internettnedstengningen i Iran noensinne. Ifølge internett-forsker Alireza Manafi er tilgangen «nesten fullstendig nede».

Dette gjør det svært vanskelig å få verifisert informasjon ut av landet, og bidrar til usikkerhet om omfanget av volden og antall ofre.

Internasjonale reaksjoner

USAs president Donald Trump har uttrykt støtte til demonstrantene.

«Iran ser på FRIHET, kanskje som aldri før. USA står klar til å hjelpe!!!»

Amerikanske medier rapporterer at Trump er orientert om militære alternativer, selv om ingen umiddelbar trussel mot Iran er identifisert.

Storbritannias utenriksminister Yvette Cooper uttalte at de som snakker ut mot Khameneis regjering ikke skal møte «trusler om vold eller represalier». Amnesty International analyserer «skremmende rapporter» om at sikkerhetsstyrker har intensivert sin ulovlige bruk av dødelig makt.

Historisk bakteppe

Denne protestbølgen er den mest omfattende siden opprøret i 2022, utløst av Mahsa Aminis død i politiets varetekt. Den gangen ble mer enn 550 personer drept og 20.000 pågrepet over flere måneder, ifølge menneskerettighetsgrupper.

Eksperter frykter nå at 2026-protestene kan bli enda blodigere.

Situasjonen i Iran forverres time for time. Med internett nesten nede og rapporter om skjerpet maktbruk, er omfanget av volden fortsatt uklart. Verden følger utviklingen tett, mens demonstrantene fortsetter å kreve endring.