Hektoria-breen på Antarktis’ østlige halvøy raste bakover åtte kilometer på 60 dager i slutten av 2022. Forskere ved University of Colorado Boulder beskriver hendelsen som den raskeste isbrekollapsen i moderne tid, publisert i Nature Geoscience. Funnene vekker uro: langt større isbreer kan kollapse like raskt.

Rekordras på 60 dager

I løpet av to måneder mistet Hektoria-breen nesten halvparten av sin ismasse og trakk seg åtte kilometer tilbake. Tilbaketrekningen var så rask at breen enkelte dager rykket like langt som isbreer normalt gjør på et helt år.

Dette er den raskeste tilbaketrekningen av en grunnfast isbre som er dokumentert.

Den skjulte årsaken under isen

Forklaringen ligger i topografien under breen. Hektoria hvilte på en isslette – en flat, undersjøisk fjellgrunn under havnivå. Da isen ble tynn nok, løftet store deler av breen seg fra bunnen og begynte å flyte.

Det utløste oppdriftsdrevet kalving, der tyngdekraft og oppdrift sammen får tykke isblokker til å velte fremover og bryte av. Satellittdata viste at sprekker åpnet seg i bunnen og koblet seg til sprekker i overflaten, noe som førte til omfattende kalving som ødelagte nesten halvparten av breen i løpet av uker.

«Da vi fløy over Hektoria tidlig i 2024, kunne jeg ikke tro hvor enormt området som hadde kollapset var. Jeg hadde sett fjorden og de markante fjellformasjonene på satellittbildene, men å være der personlig fylte meg med forbløffelse over hva som hadde skjedd.» – Naomi Ochwat, CIRES

Slik ble raset dokumentert

Forskerne kombinerte data fra flere satellitter for å rekonstruere hendelsesforløpet i detalj og lukke tidsluker.

«Hvis vi bare hadde ett bilde hver tredje måned, ville vi kanskje ikke kunne fortelle deg at breen mistet to og en halv kilometer på to dager. Ved å kombinere disse forskjellige satellittene kan vi fylle inn tidshull og bekrefte hvor raskt breen mistet is.» – Naomi Ochwat

Seismiske instrumenter registrerte en serie breskjelv i perioden med rask tilbaketrekning. Rystelsene bekreftet at breen hadde vært solid festet til fjellgrunnen før den løftet seg, og at istapet direkte bidro til stigende globalt havnivå.

Lite areal – stor advarsel

Hektoria-breen er relativt liten med rundt 300 km² og utgjør i seg selv ingen stor trussel mot globalt havnivå. Nettopp derfor er funnet urovekkende: samme mekanisme kan ramme større isbreer på kontinentet.

«Hektorias tilbaketrekning er litt av et sjokk – denne typen lynrask tilbaketrekning endrer virkelig hva som er mulig for andre, større isbreer på kontinentet. Hvis de samme forholdene oppstår i noen av de andre områdene, kan det i stor grad øke havnivåstigningen fra kontinentet.» – Ted Scambos, CIRES

• Issletter er identifisert under mange andre antarktiske isbreer, også betydelig større isstrømmer.
• Geologiske bevis viser at breer over lignende issletter for 15 000–19 000 år siden trakk seg tilbake i ekstraordinære hastigheter – noen ganger hundrevis av meter per dag.

Verktøy for å forutsi brå kollapser

Studien gir forskere et nytt verktøy for å identifisere sårbare isbreer. Ved å forstå hvordan issletter påvirker tilbaketrekningshastigheter, kan man bedre forutsi hvilke breer som kan være utsatt for plutselig kollaps i fremtiden.

Uventet oppdagelse – og hva som står på spill

Teamet studerte egentlig regionen for å finne ut hvorfor havis løsnet fra en isbre flere år etter at en nærliggende ishylle brøt sammen i 2002. Gjennomgangen av satellitt- og fjernmålingsdata avslørte det uventede: Hektoria-breen hadde trukket seg dramatisk tilbake innenfor et kort tidsvindu.

Med klimaendringer som fører til økende temperaturer og tynnere is, kan flere antarktiske isbreer nærme seg det kritiske punktet der de løfter seg fra havbunnen. Hvis større breer – som Thwaites-breen, som allerede står for omtrent fire prosent av den globale havnivåstigningen – skulle oppleve lignende raske kollapser, kan konsekvensene for kystsamfunn bli alvorlige.

Hovedpoenget: Hektoria-breens lynras viser at flate issletter under isen kan utløse brå kollaps. Metoden forskerne har utviklet, kan nå brukes til å peke ut hvilke breer som står i fare – før neste raske tilbaketrekning treffer.

Kilder: University of Colorado Boulder, Nature Geoscience, ScienceDaily, Earth.com