Flom og tørke skjer ikke tilfeldig. En ny studie fra University of Texas at Austin viser at El Niño og La Niña får vannkriser til å oppstå samtidig på tvers av kontinenter. Funnene peker mot et tydelig mønster – og en varig dreining etter 2012 – som treffer alt fra vanntilgang til handel.

Ny forskning: Vannekstremer i takt over kloden

I en studie publisert i AGU Advances analyserte forskere 22 år med satellittdata og fant at klimamønstrene El Niño og La Niña i Stillehavet driver ekstreme endringer i total vannlagring på global skala. Det betyr at fjerne regioner ofte blir samtidig våte eller samtidig tørre.

«Ved å se på global skala kan vi identifisere hvilke områder som er samtidig våte eller samtidig tørre. Og det påvirker selvsagt vanntilgjengelighet, matproduksjon, handel – alle disse globale tingene», sier Bridget Scanlon, forskningsprofessor ved Bureau of Economic Geology ved UT Jackson School of Geosciences.

Slik kartla de vannet

Forskerne brukte gravitasjonsmålinger fra NASAs GRACE og GRACE Follow-On (GRACE-FO) for å beregne total vannlagring – summen av vann i elver, innsjøer, snø, is, jordfuktighet og grunnvann. Ved å se hele bildet samtidig kunne de knytte sammen ekstreme forhold på tvers av store avstander.

Tydelige eksempler fra de siste to tiårene

• El Niño (midten av 2000-årene): Sør-Afrika opplevde alvorlig tørke.
• El Niño (2015–2016): koblet til tørke i Amazonas.
• La Niña (2010–2011): ga eksepsjonelt våte forhold i Australia, sørøst-Brasil og Sør-Afrika.

Et markant skifte rundt 2011–2012

Studien avdekket et bredere skifte i global vannadferd rundt 2011–2012. Før 2011 var uvanlig våte forhold mer utbredt. Etter 2012 begynte tørkeekstremer å dominere. Forskerne tilskriver denne endringen et langvarig klimamønster i Stillehavet som påvirker hvordan ENSO dirigerer globalt vann.

Hvorfor dette betyr noe

Når flere regioner får vannmangel eller overskudd samtidig, forplanter konsekvensene seg gjennom jordbruk, handel og humanitær bistand. Budskapet er ikke bare «mindre vann», men større svingninger mellom for mye og for lite – og behovet for å planlegge deretter.

«Ofte hører vi manteret at vi er i ferd med å gå tom for vann, men egentlig handler det om å håndtere ekstremer», sier Scanlon. «Og det er et ganske annerledes budskap.»

«De fanger virkelig rytmen til disse store klimasyklusene som El Niño og La Niña og hvordan de påvirker flom og tørke, noe vi alle opplever», sier JT Reager, viseforsker for GRACE-FO-oppdraget ved NASAs Jet Propulsion Laboratory, som ikke var involvert i studien. «Det er ikke bare Stillehavet der ute som gjør sitt eget. Alt som skjer der ute ser ut til å ende opp med å påvirke oss alle her på land.»

Utsikter for 2026

La Niña som har dominert det siste året er i ferd med å forsvinne. Ifølge NOAA Climate Prediction Center er det stor sannsynlighet for et skifte i månedene som kommer.

• 75 prosent sannsynlighet for overgang til nøytrale ENSO-forhold i januar–mars 2026.
• Langtidsprognoser viser økende sannsynlighet for El Niño senere i 2026, med 38 prosent sjanse i juli–september.

Hovedpoenget: El Niño og La Niña synkroniserer flom og tørke globalt. Etter 2012 har tørkeekstremer dominert, og med La Niña på vei ut og mulighet for El Niño senere i 2026, blir planlegging for ekstreme svingninger avgjørende for vann, mat og markeder. Kilder: University of Texas at Austin, ScienceDaily, AGU Advances, NOAA Climate Prediction Center, Severe Weather Europe.