En ny, landsdekkende kartlegging fra NMBU viser at 32 prosent av 45.000 norske matvarer inneholder emulgatorer, fortykningsmidler eller stabilisatorer. I mange produkter brukes flere stoffer samtidig. Forskerne ber om mer kunnskap, særlig om kombinasjonseffekter.

Nøkkelfunnene i kartleggingen

• Omfang: 45.000 matvarer analysert; 32 prosent inneholder minst ett ETS-stoff.
• Kombinasjoner: Av varene med ETS-stoffer har 60 prosent mer enn ett tilsetningsstoff.
• Produktgrupper: I bakervarer, desserter og iskrem kan opptil 84 prosent av varene inneholde slike stoffer.
• Vanlige stoffer: E471 (mono- og diglyserider av fettsyrer) og E450 (fosfater) går igjen.
• Matprofil: Over halvparten av varene er klassifisert som hypervelsmakende, og mange er ultraprosesserte.

Bekymringen: flere stoffer i samme produkt

Studien, publisert 11. januar 2026, peker på at kombinasjoner av tilsetningsstoffer kan gi andre effekter enn enkeltstoffer. Dette er foreløpig dårlig kartlagt, mener forskerne ved NMBU, ledet av professor Harald Carlsen og stipendiat Åsne Skram Trømborg.

Dette er noe vi vet altfor lite om.

Marius Kallerud Beck, seksjonssjef for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, deler vurderingen. Til NRK sier han at man har god kunnskap om enkeltstoffer, men begrenset kunnskap om effekter av kombinasjoner.

Slik vurderes tilsetningsstoffer i dag

Alle tilsetningsstoffer som er godkjent i EU/EØS, er risikovurdert av EFSA før bruk. Ny forskning eller endret eksponering kan likevel føre til senkede grenseverdier eller at godkjenninger trekkes tilbake.

Internasjonal kontekst og forbrukertrykk

Kartleggingen kommer samtidig som flere internasjonale studier retter søkelyset mot tilsetningsstoffer. En fersk artikkel i The BMJ rapporterer om mulig sammenheng mellom konserveringsmidler og økt kreftrisiko, og understreker behovet for mer forskning.

Karragenan (E407) er i noen tilfeller blitt erstattet etter medieoppmerksomhet og forbrukerpress. Professor Carlsen mener slike endringer bør støttes av solid dokumentasjon for å avklare om alternativene faktisk er en forbedring – og ikke kun en endring.

Hva skjer videre?

Den nye NMBU-kartleggingen er den første i en planlagt serie studier. I neste fase vil forskerne se på blandingen av tilsetningsstoffer sammen med andre mategenskaper som næringsinnhold og smak. Teamet arbeider også med å estimere inntaket av tilsetningsstoffer hos et representativt utvalg voksne nordmenn gjennom en nasjonal kostholdsundersøkelse.

Parallelt planlegges biologiske effektstudier på både dyr og mennesker for å identifisere hvilke faktorer i prosessert mat som kan være relevante for helse.

Først da kan vi begynne å si noe sikkert om hva befolkningen får i seg av disse stoffene og hvilke konsekvenser det kan ha.

Hva betyr dette for deg?

• Studien vurderer ikke om stoffene er helseskadelige. VKM-leder Trine Husøy understreker at det finnes andre typer undersøkelser for det, og at godkjenning krever streng dokumentasjon.
• Forskerne anbefaler å velge rene og ubehandlede matvarer der det er mulig. Et variert kosthold med mindre prosesserte produkter kan redusere eksponeringen for kombinasjoner av tilsetningsstoffer.

Hovedpoenget: En tredel av norske matvarer inneholder ETS-tilsetningsstoffer, ofte i kombinasjon. Myndigheter og forskere etterlyser mer kunnskap om cocktaileffekter. Flere oppfølgingsstudier er på vei – både i kostholdsundersøkelser og i biologiske modeller.