EU slutter rekkene rundt Danmark og Grønland etter at USAs president Donald Trump har truet med toll og antydet territorialkrav. Unionen varsler store investeringer og arktisk sikkerhetssatsing – og kaller inn til ekstraordinært toppmøte torsdag 22. januar. Målet: å vise samlet europeisk respons.

Ekstraordinært toppmøte 22. januar

EU-president António Costa har innkalt til et ekstraordinært toppmøte for å drøfte situasjonen i Arktis og Grønland. Ifølge Reuters samler møtet statsledere fra alle de 27 medlemslandene, med Grønland øverst på agendaen.

På en pressekonferanse understreket EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen unionens budskap:

EU står i «full solidaritet» med Danmark og det grønlandske folket.

EU mobiliserer: penger, sikkerhet og samarbeid

Kommisjonen vil snart legge frem en betydelig investeringspakke for Grønland. Planen er å fordoble EUs økonomiske støtte i neste flerårige budsjett (2028–2034) til om lag fire milliarder kroner, tilsvarende rundt 530 millioner euro over sju år. Midlene skal gå til ren energi og fremtidens teknologier.

Von der Leyen sier EU har underinvestert i sikkerhet i Arktis, og at tiden er inne for å trappe opp. Planene omfatter økte forsvarsutgifter til arktisk utstyr, blant annet en europeisk isbryter.

Samtidig vil EU styrke sikkerhets- og forsvarssamarbeid med partnere som Storbritannia, Canada, Norge og Island.

Trumps trusler: toll og territorialkrav

Bakgrunnen for mobiliseringen er president Trumps gjentatte uttalelser om å overta kontrollen over Grønland. Han har varslet 10 prosent toll fra 1. februar på varer fra Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Storbritannia, Nederland, Finland og Frankrike – med økning til 25 prosent fra 1. juni dersom det ikke inngås en avtale om kjøp av Grønland.

Von der Leyen advarer om at tollsatser kan undergrave de transatlantiske relasjonene og føre til «en farlig nedadgående spiral».

Frankrikes president Emmanuel Macron: Europeerne «vil reagere i fellesskap og koordinert» dersom tolltruslene iverksettes.

Danmarks arktiske forsvarsløft

Parallelt har Danmark igangsatt en massiv forsvarssatsing i Arktis og Nord-Atlanteren. En ny avtale inneholder tiltak med økonomiske forpliktelser på omtrent 14 milliarder danske kroner.

• Tre nye arktiske marinefartøyer
• Flere langdistanse droner og satellitter

Danske styrker har også økt tilstedeværelse og øvelsesaktivitet i og rundt Grønland. Regjeringen beskriver det som en reell geopolitisk nødvendighet i møte med økt internasjonal oppmerksomhet om regionen.

Hvorfor Grønland står i sentrum

Grønlands strategiske betydning øker etter hvert som Arktis blir mer tilgjengelig som følge av klimaendringer. Øya har store mineralforekomster og er viktig for militær overvåkning av nordområdene.

Danmark har styrt Grønland siden 1721. Øya har hatt selvstyre siden 1979. Costa har understreket at kun Kongeriket Danmark og Grønland selv kan ta beslutninger som vedrører dem – et standpunkt som har bred støtte i EU.

Situasjonen har allerede utløst økt geopolitisk spenning mellom USA og Europa. Flere peker på at Trumps utspill har ført til en uventet samling i EU om behovet for styrket forsvar og sikkerhet i nord.

Tidslinje: dette kan skje

• Torsdag 22. januar: EU-toppmøte om Grønland, innkalt av António Costa
• 1. februar: Trump truer med 10 % toll på utvalgte europeiske land
• 1. juni: Tollsatsene skal øke til 25 % uten avtale om kjøp av Grønland

Veien videre: EU-toppmøtet torsdag ventes å konkretisere tiltakspakken og sende et klart signal om europeisk samhold i Grønland-spørsmålet – med investeringer, arktisk sikkerhet og koordinert svar på tolltruslene.