Europas gigantiske varmepumper: Nytt håp for renere fjernvarme

Gigantiske varmepumper rykker inn i Europas fjernvarme. Fra Rhinen til Jylland bygges anlegg som skal levere rimeligere, renere og mer pålitelig varme. Konkurransen om de største kapasitetene er i gang – og tempoet øker.

Europas nye varmeplan

I Mannheim i Tyskland planlegges nå et av verdens mest kraftfulle varmepumpeanlegg. Samtidig ruller Danmark, Finland og Storbritannia ut egne storsatsinger. Målet er det samme: kutte utslipp og fase ut fossil energi uten å miste trygg forsyning.

Nøkkelfakta

Mannheim: 165 MW (2×82,5 MW), oppstart vinteren 2028
Aalborg: 177 MW (4×44 MW), planlagt i drift 2027
Esbjerg: 4 varmepumper à 35 MW – allerede i drift
Helsinki: 1 400 km fjernvarmenett – når nær 90 % av bygningene
Storbritannia (Exeter): 3 luft-til-vann-varmepumper à 4 MW fra 2028

Mannheim: Rhinen som varmekilde

MVV Energie bygger i Mannheim et anlegg med samlet kapasitet på 165 MW, fordelt på to moduler à 82,5 MW. Når det står ferdig vinteren 2028, skal det kunne forsyne om lag 40 000 husstander med fjernvarme. Investeringen er på 200 millioner euro.

Vanninntak: Rør på to meter i diameter henter vann fra Rhinen.
Volum: «Vi planlegger å ta ut 10 000 liter per sekund», opplyser prosjektleder Felix Hack.
Temperatur: Fjernvarme produseres med temperaturer opptil 130 °C.
Kjølemiddel: Isobutan som naturlig kjølevæske.
Miljø: Avansert filtrering beskytter fisk; beregnet effekt på elvas gjennomsnittstemperatur er under 0,1 °C.
Plassering: På tomten til et nedlagt kullkraftverk – med tilgang til Rhinen, kraftig strømnett og eksisterende fjernvarmenett.

«Vi planlegger å ta ut 10 000 liter per sekund»

Teknologien bygger på samme prinsipp som små husholdningsvarmepumper: varme hentes fra vann, luft eller jord. Kjølevæsken fordamper ved lav temperatur, komprimeres, og leverer da mer varme – slik at én kWh strøm kan gi flere kWh varme.

Danmark drar fra med Aalborg og Esbjerg

I Aalborg bygges et enda mer omfattende system med 177 MW fordelt på fire enheter à 44 MW. Det skal dekke nesten en tredjedel av byens varmebehov fra 2027. I Esbjerg er allerede fire store varmepumper i drift, hver på 35 MW.

«Det er en konkurranse, ja. Vi er åpne om det.» — Alexandre de Rougemont, Everllence (tidligere MAN Energy Solutions)

Everllence anslår utstyrskostnader på rundt 500 000 euro per MW installert kapasitet, i tillegg kommer bygnings- og infrastrukturkostnader.

Helsinki: Luftvarme, biomasse og fleksibilitet

I Helsinki er sjøen for grunn til å være en god varmekilde. Byen satser derfor på luftkilde-varmepumper kombinert med biomassebrennere og elektriske kjeler i et fjernvarmenett på 1 400 kilometer som når nesten 90 % av bygningene.

Timo Aaltonen ved Helen Oy forklarer at elektriske kjeler, selv om de er mindre effektive enn varmepumper, er billigere å installere og kan bidra til å balansere strømnettet ved å ta unna overskuddsenergi fra fornybare kilder.

Teknologi som passer fjernvarmen

«Varmepumper og fjernvarmesystemer passer perfekt sammen.» — Veronika Wilk, Austrian Institute of Technology

Varmen kan hentes fra elver, sjøvann eller avløpsvann.
Flere store pumper på samme nett gir fleksibilitet og effektivitet – for eksempel kan to av fire pumper kjøres om høsten når behovet er mindre.

Storbritannia: Treg start, men store muligheter

Storbritannia ligger etter, men flere prosjekter er på vei. Exeter Energy Network skal fra 2028 levere varme til universitetet og andre kunder med tre 4 MW luft-til-vann-varmepumper.

Keith Baker ved Glasgow Caledonian University peker på uutnyttede ressurser, særlig vann fra nedlagte gruver med stabil temperatur året rundt.

«Post-industrielle og landlige områder med plass til varmepumper og varmelagring er ‘sweet spots’.»

Hvorfor nå?

Bak framgangen ligger klimaforpliktelser og utfasing av fossil energi. Mannheim-anlegget bygges på en tidligere kullkrafttomt. Tilgangen på store kompressorer fra olje- og gassindustrien – tidligere brukt til å komprimere fossilt brensel – gjør slike varmepumper mulig i stor skala.

Massive varmepumpeanlegg er ikke bare teknologiske bragder – de er konkrete løsninger for å kutte utslipp og sikre stabil varme. Når Mannheim og Aalborg tas i bruk de neste årene, kan de bli mal for europeiske byer som vil gjøre varmen grønnere.

Kilder: BBC, STRABAG, MAN Energy Solutions, MVV Energie, Everllence, Austrian Institute of Technology, Glasgow Caledonian University

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.