FBI ransaket onsdag 14. januar hjemmet til Washington Post-journalisten Hannah Natanson i Virginia. Agentene tok med seg hennes telefon, to bærbare PC-er – inkludert jobbmaskinen – og en Garmin-klokke. Inngrepet utløste kraftige reaksjoner fra pressefrihetsorganisasjoner.

Ransakning i Virginia

Ifølge avisen ble Natanson informert om at verken hun eller Washington Post er mål for etterforskningen. Likevel reagerer redaksjonen skarpt på fremgangsmåten.

«Likevel er denne ekstraordinære, aggressive handlingen dypt bekymringsfull og reiser dyptgående spørsmål og bekymring rundt de konstitusjonelle beskyttelsene for vårt arbeid», uttalte sjefredaktør Matt Murray.

Koblet til lekkasjesak om graderte dokumenter

Ransakingen er knyttet til en etterforskning av en offentlig kontraktør, systemadministratoren Aurelio Perez-Lugones, som er siktet for ulovlig å ha tatt med seg hjem klassifiserte etterretningsrapporter. Ved ransaking av hans bil og bolig tidligere i januar ble graderte dokumenter funnet i matboksen og i kjelleren, ifølge amerikanske medier. To embetspersoner bekrefter til NBC News at dokumentene var knyttet til Venezuela.

Justisdepartementet og Det hvite hus forsvarer aksjonen

Justisminister Pam Bondi forsvarte ransakingen på sosiale medier og sa at den ble gjennomført på forespørsel fra Pentagon som del av en lekkasjegransking. Hun understreket at Trump-administrasjonen har «null toleranse» for lekkasjer og vil «aggressivt slå ned» på dem. Karoline Leavitt, pressesekretær i Det hvite hus, gjentok budskapet.

Pressen reagerer: «bør bekymre alle amerikanere»

Pressefrihetsorganisasjoner kaller ransakingen svært uvanlig og advarer om konsekvensene.

«Denne ransakingen bør bekymre alle amerikanere. USA står ved et kritisk veiskille mens Trump-administrasjonen fortsetter å rulle tilbake borgerrettigheter. Å bruke FBI – finansiert av amerikanske skattebetalere – til å beslaglegge en journalists elektroniske enheter, inkludert hennes offisielle jobbmaskin, er et åpenbart brudd på journalistisk beskyttelse og undergraver offentlighetens rett til å vite.» – Katherine Jacobsen, CPJ

Reporters Without Borders (RSF) og andre organisasjoner slutter seg til kritikken. De peker på at amerikanske myndigheter sjelden beslaglegger materiale fra journalister, gitt de brede pressefrihetsgarantiene i grunnloven. Selv administrasjoner som tidligere har forfulgt lekkasjesaker aggressivt, har ifølge kritikerne unngått ransakinger av journalisters hjem.

Natansons dekning i søkelyset

Natanson har ledet Washington Posts dekning av Trump-administrasjonens omfattende kutt i den føderale arbeidsstyrken og presset på partipolitisk nøytrale embetsmenn for å tilpasse seg presidentens politiske agenda. Hun har også rapportert om USAs nylige handlinger i Venezuela, som kulminerte med bortføringen av president Nicolás Maduro 3. januar.

Mulig «nedkjølende effekt»

Eksperter frykter at denne typen ransaking kan få en nedkjølende effekt på undersøkende journalistikk. Arbeid med varslere og anonyme kilder er avgjørende, særlig ved rapportering om hemmelige etater som forsvars- og etterretningsapparatet. Ransakinger kan bryte ned tillit og anonymitet mellom journalister og kilder i sensitive offentlige stillinger.

Skarpere front mellom sikkerhet og fri presse

Hendelsen kommer i kjølvannet av Trumps gjentatte angrep på nyhetsmedia og trusler om søksmål og granskinger mot kritiske stemmer. Tidligere i januar truet Pentagon med å kreve at media signerer avtaler om ikke å avsløre «uautorisert» informasjon, mens Trump har saksøkt BBC for 10 milliarder dollar over en redigert tale. Saken understreker den vedvarende spenningen mellom nasjonal sikkerhet og pressefrihet – en balansegang som ifølge kritikere nå synes å vippe i en mer autoritær retning under Trumps andre presidentperiode.

Kilder

• Al Jazeera
• Axios
• CNN
• NBC News
• ABC News
• Fox News
• CBS News
• Committee to Protect Journalists
• Washington Post

Veien videre: Etterforskningen av lekkasjen pågår. Washington Post opplyser at verken avisen eller Natanson er mål for saken, men ransakingen vil trolig fortsette å utløse debatt om grensene for myndighetenes virkemidler mot pressen.