Nye krav til elektronisk dokumenterbart samtykke gir høyere regninger for strømkundene. Da fellesløsningen fra Elhub ble forsinket, måtte leverandører bygge dyre midlertidige systemer. Jærkraft innfører nå 19 kroner i månedsgebyr for å dekke økte systemkostnader.

Hva har skjedd?

Fra 1. juni 2025 trådte nye regler i kraft for å sikre at strømkunder faktisk har samtykket til avtaleendringer og leverandørbytter. Den planlagte, sentrale løsningen i Elhub var ikke klar, samtidig som selskapet fikk ansvaret for Norgespris. Ifølge Wiersholm advokater kunne samtykkekontroll dermed ikke innføres i fjerde kvartal 2025 som planlagt. RME vedtok i stedet oppstart for privatkunder i første kvartal 2026, med tilsvarende for næringskunder i løpet av 2026.

Dyrt mellomspill: Midlertidige løsninger og dobbeltarbeid

Bransjen sto uten fungerende fellesløsning og ble møtt med trussel om tvangsmulkt ved fristbrudd. Resultatet var raske, kostbare tiltak hos den enkelte leverandør.

• 10 dager før fristen meldte aktører at 95 prosent av strømselskapene manglet løsning.
• Leverandørene utviklet egne midlertidige systemer med BankID-signering og ekstern samtykkekontroll.
• Når Elhub nå har valgt sin løsning med nye detaljerte krav fra Q1 2026, må deler av funksjonaliteten bygges om igjen. Det betyr dobbelt arbeid og doble kostnader.

Konsekvens for kundene

Jærkraft — som lenge har toppet Forbrukerrådets oversikt over landets billigste strømavtaler — innfører et månedsgebyr på 19 kroner, begrunnet med økte kostnader til systemdrift som følge av nye forskrifter. Selskapets «Kun Strøm»-avtale oppgis likevel å være konkurransedyktig.

• Forbrukerrådet anbefaler generelt spotprisavtaler.
• Selv med 19 kroner i månedsgebyr hos Jærkraft, anses spotprisavtaler sannsynligvis fortsatt best for de fleste forbrukere.

Reaksjoner fra bransje og myndigheter

Fornybar Norge beskriver situasjonen som svært frustrerende. Alle strømleverandører måtte utvikle egen løsning i påvente av Elhub, med BankID eller annen elektronisk løsning, noe som påførte unødvendige kostnader siden løsningen uansett kommer i Elhub. Organisasjonen understreker at myndighetene har kommet med mange krav de siste årene, som bransjen har støttet, selv om deler av arbeidet ble bortkastet. Økte kostnader til administrasjon og kundebehandling gjør at utviklingen bort fra nullpåslag har vært ventet.

Forbrukerrådet erkjenner at godt forbrukervern ikke er gratis. Fagsjef for strøm Thomas Iversen peker på at samtykkene i strømsalg ikke har vært dokumentert tilstrekkelig, og at det nye rammeverket vil fjerne en kilde til forbrukersårbarhet.

Regjeringen forsvarer reglene. Statssekretær Marthe Haabeth Grindaker understreker at kravet til elektronisk dokumenterbart samtykke skal hindre urettmessige bytter av kraftleverandør. Sammen med flere tiltak skal det legge til rette for et mer velfungerende og forbrukervennlig sluttbrukermarked. Leverandørene vurderer selv kostnader og inndekning, og forbrukere oppfordres til jevnlig å sjekke om avtalen er konkurransedyktig.

Mer enn samtykke: Flere endringer som øker kostnadene

Det er ikke bare autentiseringskravene som presser kostnadene opp. Ifølge bransjen påvirker også andre endringer i kraftmarkedet:

• Innføring av 15-minutters avregning.
• Økende priser i balansemarkedet.

Tidslinje

• 1. juni 2025: Krav om elektronisk dokumenterbart samtykke trer i kraft.
• Q4 2025: Planlagt innføring av samtykkekontroll lar seg ikke gjennomføre.
• Q1 2026: RME fastsetter ny oppstart for privatkunder; Elhubs løsning med detaljerte krav iverksettes.
• 2026: Tilsvarende samtykkekontroll for næringskunder kommer i løpet av året.

Hovedpoenget: Forsinket fellesløsning har tvunget strømleverandører til dyrt dobbeltarbeid. Kundene merker det nå på regningen, samtidig som myndighetene står fast ved at nye samtykkekrav skal styrke forbrukervernet. Neste milepæl er oppstart i Q1 2026 — da avgjøres hvor mye av kostnadene som blir varige, og hvor konkurransedyktige avtalene forblir.