Frankrike åpner et konsulat på Grønland 6. februar. Paris kaller beslutningen et politisk signal midt i president Donald Trumps gjentatte trusler om å ta kontroll over øya. Samtidig samler europeiske land seg om Grønlands suverenitet, mens tonen skjerpes i NATO.

Politisk signal fra Paris

Utenriksminister Jean-Noël Barrot kunngjorde onsdag på den franske kringkasteren RTL at åpningen av konsulatet «er et politisk signal» som speiler Grønlands ønske om å forbli en del av Danmark og EU. Barrot presiserte at beslutningen ble tatt i sommer, da president Emmanuel Macron besøkte Grønland i en støttemarkering.

«Det er et politisk signal forbundet med et ønske om å være mer tilstede på Grønland, også på det vitenskapelige området. Grønland ønsker ikke å bli eid, styrt eller integrert i USA. Grønland har valgt Danmark, NATO og EU.»

Diplomatisk nerve i Washington

Samme dag møtte Danmarks og Grønlands utenriksministre USAs visepresident JD Vance og utenriksminister Marco Rubio i Washington for å drøfte den eskalerende situasjonen.

Trump har gjentatte ganger hevdet at USA vil ta kontroll over det arktiske territoriet «på en eller annen måte», og han har eksplisitt nektet å utelukke bruk av militær makt.

Europeisk front og grønlansk nei

Trumps aggressive retorikk har utløst en dyp krise i NATO. I en felles erklæring har lederne for syv europeiske land – Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Spania og Storbritannia – forsvart Grønlands suverenitet og slått fast at øya «tilhører sitt folk».

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen gjorde det klart tirsdag at territoriet vil forbli en del av Danmark, heller enn å slutte seg til USA.

«Vi står nå overfor en geopolitisk krise, og hvis vi må velge mellom USA og Danmark her og nå, velger vi Danmark.»

Trump svarte kontant på uttalelsen:

«Jeg er uenig med ham. Jeg vet ikke hvem han er. Jeg vet ingenting om ham. Men det kommer til å bli et stort problem for ham.»

Danmark styrker tilstedeværelsen

Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen varslet onsdag at landet vil styrke sin militære tilstedeværelse på Grønland og øke samarbeidet med NATO-allierte om øvelser og tilstedeværelse i Arktis.

Hvorfor Grønland står i sentrum

Trump begrunner kravet om kontroll med Grønlands strategiske betydning.

• USA har lenge hatt militærbaser på Grønland.
• Trusselen fra Russland og Kina trekkes frem som hovedårsak.
• Øya er rik på mineraler, inkludert olje, gass og sjeldne jordarter som er viktige for teknologiprodukter.
• Trump hevder Danmark har forsømt territoriets sikkerhet.

Flere flagg på isen

Utover Frankrike har også Canada kunngjort at de vil åpne et konsulat på Grønland for å styrke relasjonene ytterligere. Markeringen understreker den brede internasjonale støtten til øyas selvbestemmelse og Danmarks suverenitet.

En alvorlig NATO-prøve

Krisen beskrives som en av de alvorligste utfordringene for NATO på flere tiår, der en stormakt i alliansen truer med å annektere territorium fra en annen medlemsstat. Situasjonen viser europeisk enighet i møte med amerikansk press – men også hvor skjør den transatlantiske alliansen er blitt.

Veien videre blir formet av diplomatiske møter og konkrete grep på bakken i Arktis. Med franske og canadiske konsulater på trappene og et skjerpet europeisk budskap, retter oppmerksomheten seg mot 6. februar og utviklingen i Washington. Kilder: Al Jazeera, France 24, Euronews, NPR, AFP, RTL.