Ghislaine Maxwell nekter å svare: Vitner virtuelt for Kongressen

Ghislaine Maxwell skal vitne under ed for Kongressens tilsynskomité 9. februar – men alt tyder på at hun nekter å svare. Komitéleder James Comer bekrefter at vitnemålet skjer virtuelt fra fengsel. Samtidig øker presset på myndighetene om å offentliggjøre flere Epstein-dokumenter.

Maxwell møter Kongressen 9. februar

Maxwell, dømt for sin rolle i Jeffrey Epstein-saken, har gått med på å vitne for den amerikanske House Oversight Committee 9. februar. Ifølge komitéleder James Comer blir vitnemålet gjennomført digitalt fra fengselet der hun soner en 20-årig dom.

«Hennes advokater har gjort det klart at hun kommer til å påberope seg den femte grunnlovsendringen,» sa Comer.

Rett til å tie – og ingen immunitet

Maxwells juridiske team har tidligere varslet at hun vil nekte å svare på spørsmål med mindre hun får juridisk immunitet. I juli 2025 avslo komiteen å gi slik immunitet. I august utstedte den en stevning som påla henne å forklare seg under ed.

I et brev til komiteen tirsdag skrev Maxwells advokater at å fortsette i dagens spor «ikke ville tjene noen annen hensikt enn rent politisk teater og fullstendig sløsing med skattebetalernes penger», og la til:

«Komiteen ville ikke få noe vitnemål, ingen svar og ingen nye fakta.»

Hva er den femte grunnlovsendringen?
Den amerikanske femte grunnlovstilleggelsen gir blant annet rett til å ikke inkriminere seg selv – altså å tie for å unngå å avsløre forhold som kan brukes mot en i en straffesak.

Dom, anke og benådning

Maxwell ble i 2021 dømt for å ha rekruttert og fraktet tenåringsjenter for seksuelt misbruk av Epstein. Hun anket dommen til Høyesterett i oktober i fjor, men anken ble ikke tatt til behandling. Ifølge hennes forsvar er en presidentbenådning den eneste realistiske veien ut før tiden, med mindre en føderal dommer i New York opphever eller endrer dommen.

Det hvite hus har benektet at president Trump vurderer benådning, men Trump har samtidig ikke utelukket muligheten. Maxwells advokat har antydet at et slikt tiltak kunne endre Maxwells holdning til å svare på spørsmål.

Clinton-paret i foraktsspørsmål

I en parallell utvikling stemte den republikansk-ledede tilsynskomiteen for å holde Bill og Hillary Clinton i forakt for Kongressen etter at de ikke etterkom stevninger i Epstein-etterforskningen. Begge var stevnet for å vitne om Epstein, som Bill Clinton er avbildet sammen med på 1990-tallet og tidlig 2000-tall.

Bill Clinton er aldri blitt anklaget for noe galt av overlevende etter Epsteins overgrep, og han har nektet for kjennskap til de seksuelle forbrytelsene. Clintons advokater kalte stevningene «uhåndhevbare» og sa at de allerede har gitt den «begrensede informasjonen» de har. Tiltaket ble vedtatt med støtte fra flere demokrater.

Press for innsyn i Epstein-filer

Justisdepartementet sto overfor en frist 19. desember 2024 for å offentliggjøre alle gjenværende Epstein-filer. Så langt er bare en brøkdel publisert. Departementet møter kritikk fra lovgivere på begge sider over omfattende redigeringer, som loven kun tillater for å beskytte ofres identiteter og aktive etterforskninger.

Tidslinje

2021: Maxwell dømmes for å ha rekruttert og fraktet tenåringsjenter for Epstein.
19. desember 2024: Frist for Justisdepartementet til å offentliggjøre resterende Epstein-filer.
Juli 2025: Tilsynskomiteen avslår å gi Maxwell juridisk immunitet.
I august: Komiteen utsteder stevning mot Maxwell for forklaring under ed.
Oktober i fjor: Høyesterett avslår å høre Maxwells anke.
9. februar: Maxwell skal vitne virtuelt for Kongressen.

Maxwells vitnemål kan bli preget av taushet, samtidig som kampen om innsyn i Epstein-saken tiltar. Neste milepæl er 9. februar – der komiteen trolig får få nye svar, med mindre de juridiske forutsetningene endres.

Kilder: BBC News, Fox News, NBC News, ABC News, Daily Caller, Time Magazine

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.