For første gang er radiobølger fra en sjelden Ibn-supernova fanget opp. Observasjonene av SN 2023fyq avslører stjernens dramatiske siste år, med ekstremt massetap like før den døde. Gjennombruddet åpner et nytt vindu inn i hvordan massive stjerner avslutter sine liv.

Først i verden: Radiosignaler fra en Ibn-supernova

Et forskerteam ledet av Raphael Baer-Way, tredjeårs PhD-student i astronomi ved University of Virginia, har brukt radioteleskopet Very Large Array i New Mexico til å følge SN 2023fyq i omtrent 18 måneder. Det er første gang noensinne at radiobølger fra en Ibn-supernova er registrert.

Slik så de inn i stjernens siste tiår

Radiosignalene bar tydelige spor av gass stjernen skjøv ut noen få år før eksplosjonen – informasjon som optiske teleskoper alene ikke kan fange. Radioobservasjonene fungerte som en tidslinje bakover i stjernens liv.

«Vi var i stand til å bruke radioobservasjoner for å se det siste tiåret av stjernens liv før eksplosjonen. Det er som en tidsmaskin inn i de siste viktige årene, spesielt de siste fem årene da stjernen mistet masse intenst.»

Nøkkelfunn

• Stjernen kastet ut materiale med en hastighet på opptil 0,4 % av solens masse per år i en kort, ekstrem fase før supernovaen.
• Radiosignalene avslører heliumrikt materiale som ble sluppet ut kort tid før døden – kjennetegnet for Ibn-supernovaer.
• Dataene åpner et detaljert blikk på siste tiår av stjernens liv, spesielt de siste fem årene med intensivt massetap.
• Dette er første radioobservasjon av en Ibn-supernova, registrert fra SN 2023fyq.

Hvorfor et binært system trolig var avgjørende

For å miste så mye masse på så kort tid, kreves det ifølge forskerne nesten helt sikkert et binært system der to stjerner kretser rundt hverandre. Samspillet med en følgesvennstjerne kan ha vært den avgjørende faktoren for det ekstreme massetapet.

Gassen som «speil»: Slik oppstår radiosignalet

Stjerner i fjerne galakser er vanligvis for svake til å studere i detalj før de eksploderer. Men når en stjerne først slipper ut store mengder materiale, kan den omkringliggende gassen virke som et «speil». Når supernovaens sjokkbølge treffer dette materialet, skapes sterke radiobølger som røper hva som skjedde i stjernens siste levedager.

Ny metode gir nytt blikk på stjernedød

Radioobservasjonene bekrefter ikke bare at intensivt massetap kan skje kort tid før en supernova; de introduserer også en ny og kraftfull metode for å studere stjernedød over hele universet. Til nå har forskere hovedsakelig brukt synlig lys for slike hendelser. Radio gir en komplementær tilnærming som avdekker detaljer som tidligere var skjult.

Professor Maryam Modjaz (University of Virginia): «Raphaels artikkel har åpnet et nytt vindu til universet for å studere disse sjeldne, men avgjørende supernovaene. Den viser at vi må rette radioteleskopene våre mye tidligere enn tidligere antatt for å fange opp de flyktige radiosignalene.»

Veien videre

Studien, publisert i The Astrophysical Journal Letters, markerer et viktig steg mot å forstå hvordan massive stjerner utvikler seg og dør. Neste fase blir å undersøke flere supernovaer for å kartlegge hvor vanlige disse dramatiske massetapepisodene er – og hva de kan lære oss om stjerneutvikling.

Gjennombruddet viser at det fortsatt er mye å oppdage om universets mest energiske hendelser – og at nye observasjonsmetoder kan endre vår forståelse av kosmos.

Kilder: University of Virginia College and Graduate School of Arts & Sciences, The Astrophysical Journal Letters, National Radio Astronomy Observatory, Phys.org.