Etter nye trusler fra Donald Trump om å overta kontrollen over Grønland, sier øyas politiske ledelse tvert nei. Alle fem partier i Inatsisartut står samlet, mens København håndterer det som omtales som den alvorligste utenrikskrisen siden andre verdenskrig. Onsdag møtes danske og grønlandske utenriksministre USAs utenriksminister Marco Rubio til samtaler.
Amerikansk press og trusler
I løpet av de siste ukene har Trump gjort det klart at han vil ha kontroll over den islagte øya med 56 000 innbyggere.
«Vi kommer til å gjøre noe der enten de liker det eller ikke. Jeg vil gjerne gjøre en avtale, du vet, på den enkle måten. Men hvis vi ikke gjør det på den enkle måten, kommer vi til å gjøre det på den vanskelige måten.»
Uttalelsene er tolket som en mulig trussel om militær handling. Presset økte ytterligere da en republikansk representant i Kongressen 12. januar la fram et lovforslag som vil gi Trump fullmakt til å annektere Grønland og gjøre øya til en amerikansk delstat. Samtidig har utenriksminister Marco Rubio signalisert at administrasjonen foretrekker å kjøpe Grønland fremfor å invadere.
- Tidligere i januar: Trump varsler at USA vil «gjøre noe» på Grønland – på «enkel» eller «vanskelig» måte.
- 12. januar: Republikansk lovforslag om å gi fullmakt til annektering og delstatsstatus.
- Forrige uke: Krisemøte i Danmarks utenrikspolitiske komité i høysikkerhetslokale.
- Kommende onsdag: Danmarks og Grønlands utenriksministre møter USAs utenriksminister Marco Rubio.
Grønland står samlet
De grønlandske partiene har slått ring om selvbestemmelsen. Statsminister Jens-Frederik Nielsen er tydelig:
«Vårt land er ikke til salgs. Slutt med press. Slutt med insinuasjoner. Slutt med fantasier om annektering.»
De to grønlandske representantene i Folketinget, Aaja Chemnitz (Inuit Ataqatigiit) og Aki-Matilda Hoegh-Dam (Naleraq), har håndtert et massivt press fra internasjonale medier mens krisen eskalerer.
«Grønland er ikke til salgs, og Grønland vil aldri være til salgs. Folk ser ut til å tro at de kan kjøpe den grønlandske sjelen. Det er vår identitet, vårt språk, vår kultur,» sier Chemnitz.
«Det har vært en veldig turbulent tid for mange grønlendere. Vi har på mange måter vært isolert fra resten av verden i nesten 300 år. Men nå føler vi oss hjørnet, og det gjør mange mennesker engstelige. Vi har allerede én kolonisator; vi trenger ikke en ny en,» sier Hoegh-Dam.
Historisk krise for Danmark
For Danmark beskrives situasjonen som den verste utenrikspolitiske krisen siden andre verdenskrig. Politisk kommentator og tidligere dansk forsvarsminister Hans Engell sier til Al Jazeera:
«Selv under høyden av den kalde krigen kan jeg ikke huske noe verre enn den nåværende situasjonen med Amerika og Grønland. Problemet er at det kanskje ikke finnes en god løsning på det hele.»
Forrige uke holdt den danske utenrikspolitiske komiteen et krisemøte i et høysikkerhetslokale. Medlemmene måtte legge fra seg telefonene av frykt for at fremmede makter skulle lytte. Én sak sto på agendaen: de raskt forverrede relasjonene mellom Kongeriket Danmark og dets NATO-allierte USA.
Kommende forhandlinger
Onsdag møtes Danmarks og Grønlands utenriksministre med USAs utenriksminister Marco Rubio.
«Møtet kan få store konsekvenser for Grønland. Jeg håper at vår utenriksminister, utover å avvise enhver idé om å bli ‘kjøpt’, også kan få et klarere bilde av hva USA faktisk ønsker,» sier Hoegh-Dam.
Bakgrunn og motiv
Trumps interesse for Grønland er ikke ny. Allerede under hans første periode (fra 2017) ble tanken luftet. USA har også forsøkt å kjøpe øya tidligere – i 1868 og 1946 – uten å lykkes. Mange peker på Grønlands rike forekomster av sjeldne mineraler og olje under isen, samt øyas strategiske betydning i Arktis, som drivkrefter.
En overdragelse ville uansett kreve langvarige forhandlinger og grønlandsk samtykke. Danmark kan ikke bare selge territoriet. Som Chemnitz formulerer det:
«Det er to trusler mot Grønland. Det er en intern trussel – det vil si en rekke strukturelle utfordringer vi står overfor i Grønland. Og så er det den eksterne trusselen, som kommer fra USA akkurat nå.»
- Innbyggere: om lag 56 000.
- Politikk: Alle fem partier i Inatsisartut avviser amerikanske planer.
- Historikk: USA forsøkte å kjøpe Grønland i 1868 og 1946 – avvist begge ganger.
Hovedpoeng: Grønland sier nei til både kjøp og annektering, Danmark håndterer en historisk krise, og partene forbereder avgjørende samtaler med USA. Hva USA faktisk vil – og hvordan – kan bli klarere etter onsdagens møte.
Kilder: Al Jazeera, Axios, TIME, Foreign Policy, Newsweek, Wikipedia, CNBC, Euronews, ABC News, NPR, The Washington Post
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.