Etter nye utspill fra president Donald Trump om å sikre amerikansk kontroll over Grønland, har øya havnet i et intenst globalt søkelys. Mediestormen forsterker en diplomatisk floke mellom USA og NATO-allierte, samtidig som hjemlig støtte i USA er svak. Spørsmålet er om en nyopprettet arbeidsgruppe kan dempe konflikten før den eskalerer.

Mediestorm i Arktis

Grønland opplever en massiv tilstrømning av internasjonale journalister. Redaksjoner som The Associated Press, Reuters, BBC og Al Jazeera, samt skandinaviske og japanske medier, er på plass i Nuuk og andre lokalsamfunn.

I hovedstaden Nuuk, med bare 20 000 innbyggere, forteller næringsdrivende om opptil 15 intervjuer daglig. Presset merkes også politisk.

‘Vi er veldig få mennesker og folk blir slitne når flere og flere journalister stiller de samme spørsmålene om igjen og om igjen,’ sier Juno Berthelsen, parlamentsmedlem for opposisjonspartiet Naleraq, til Associated Press.

Grønlendere uttrykker forvirring og motstand

Blant Grønlands rundt 57 000 innbyggere er reaksjonene delte, men preget av skepsis til Trumps planer.

‘Det er bare merkelig hvor besatt Trump er av Grønland. Han lyver i praksis om hva han vil med Grønland,’ sier 21 år gamle Maya Martinsen. Hun mener nasjonal sikkerhet brukes som påskudd for å få kontroll over ‘oljen og mineralene vi har som er urørte’. ‘Amerikanerne ser bare hva de kan få ut av Grønland og ikke hva det faktisk er … Jeg tror amerikanerne bare ser en slags forretningsavtale.’

Diplomatisk krise mellom USA og Danmark

Onsdag 14. januar møttes Danmarks og Grønlands utenriksministre med USAs visepresident JD Vance og utenriksminister Marco Rubio i Det hvite hus. Møtet ga lite fremgang.

Lars Løkke Rasmussen: ‘Vi ikke klarte å endre den amerikanske posisjonen.’ ‘Det er klart at presidenten har dette ønsket om å erobre Grønland.’

Danmarks statsminister Mette Frederiksen kaller situasjonen et ‘avgjørende øyeblikk’ og peker på ‘fundamental uenighet’ om Grønlands fremtid. Partene ble likevel enige om å opprette en arbeidsgruppe for å håndtere uenighetene.

Trumps budskap: kompromissløst

President Trump skriver at ‘ingenting mindre’ enn USAs kontroll over Grønland er ‘uakseptabelt’, og at ‘NATO blir langt mer formidabelt og effektivt med Grønland i hendene på USA.’ Han advarer: HVIS VI IKKE GJØR DET, VIL RUSSLAND ELLER KINA, OG DET KOMMER IKKE TIL Å SKJE!

Tall og støtte i USA

• Et mulig kjøp av Grønland kan koste opptil 700 milliarder dollar, ifølge analyser.
• En Quinnipiac University-måling viser at 86% av amerikanske velgere motsetter seg bruk av militær makt for å overta Grønland.
• 55% er imot ethvert forsøk på å kjøpe øya.

NATO-spenninger og europeisk respons

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen slår fast at øya ikke vil bli eid eller styrt av USA. Danmarks regjering har avvist Trumps ambisjoner.

Flere europeiske NATO-land – Frankrike, Tyskland, Sverige og Norge – har nylig deployert tropper til Grønland i et to dagers oppdrag for å styrke territoriets forsvar.

Atlanterhavskomiteen advarer om at kravene kan bli ‘NATOs mørkeste time’ dersom situasjonen eskalerer.

Hvorfor Grønland betyr så mye

Grønland dekker rundt 800 000 km² og ligger strategisk til i Arktis. USA har allerede Thule Air Base på øya. Området er rikt på sjeldne jordarter, mineraler og potensielle oljereserver. I lys av økende rivalisering om arktiske ressurser og sjøruter ser Trump Grønland som essensielt for USAs nasjonale sikkerhet.

Dette skjer nå

• USA, Danmark og Grønland oppretter en arbeidsgruppe for videre samtaler.
• Mediestormen fortsetter, og lokale aktører melder om betydelig press.
• Europeiske NATO-land har markert støtte til Grønlands forsvarsevne.

Kilder: Fox News, CNN, NBC News, Al Jazeera, NPR, Atlantic Council, CNBC, Associated Press

Konklusjon: Grønland er blitt brennpunktet i en større geopolitisk dragkamp. Med sviktende støtte i USA, økende slitasje lokalt og voksende uro i NATO, hviler mye nå på om arbeidsgruppen kan levere en diplomatisk løsning – før ord blir til handling.