Forskere har endelig forklart hvordan jordens merkeligste, bløte organismer kunne bevares i forbløffende detalj i hele 570 millioner år. Svaret ligger ikke i kroppene deres – men i havets kjemi. En ny studie i Geology peker ut leirmineraler som nøkkelen, avdekket gjennom analyse av litiumisotoper i fossiler fra Newfoundland og Nordvest-Canada.
Hva var Ediacara-biotaen?
Ediacara-biotaen levde for rundt 570 millioner år siden, bare noen titalls millioner år før den kambriske eksplosjon som markerte framveksten av moderne dyreliv. Disse organismene var bløte og uten skall eller bein, men likevel bevart i detalj.
De hadde bisarre former – trekantsymmetri, spiralformede armer og fraktale mønstre – som gjør dem vanskelige å plassere i livets tre.
«Det er virkelig vanskelig når du først ser på dem å finne ut hvor de hører hjemme i livstre», forklarer paleontolog dr. Lidya Tarhan fra Yale University.
Studien som løser bevaringsmysteriet
I en ny studie publisert i Geology har Tarhan og hennes team brukt en innovativ metode: analyse av litiumisotoper i fossiler fra Newfoundland og Nordvest-Canada. Resultatene viser at det var havets kjemi – ikke organismenes kroppsstruktur – som muliggjorde den eksepsjonelle bevaringen.
Nøkkelpoeng: Funnene peker på at leirmineraler dannet i havbunnen – drevet av et silika- og jernrikt havvann i ediacaratiden – var avgjørende for at bløte kropper etterlot seg detaljerte avtrykk i sandstein.
Leire som naturens pressemaskin
Nøkkelen ligger i leirmineraler til stede i sedimentene da organismene ble begravd i sand på havbunnen. Disse detritale leirpartiklene fungerte som kjernedannelsesflater der nye leirmineraler kunne vokse direkte i havbunnen.
- Havvannet i ediacaratiden var silika- og jernrikt, og drev dannelsen av autigeniske leirmineraler.
- De nye leirmineralene virket som et naturlig sement som bandt sandkorn sammen.
- Slik ble detaljerte avtrykk av bløte organismer bevart i sandstein.
Dette motbeviser teorien om at Ediacara-biotaen måtte ha spesielt harde eller kjemisk motstandsdyktige kropper for å bevares.
En kritisk overgang i livets historie
Funnene gir ny innsikt i en avgjørende overgang i jordens historie – fra små, mikrobielle samfunn i mesteparten av prekambrium til en kraftig økning i størrelse og kompleksitet.
«Det er vanskelig å overdrive hvor dramatisk en endring det er fra det lille og mikrobielle livet som dominerte mesteparten av prekambrium til det store steget opp i størrelse og kompleksitet», sier Tarhan.
Forståelsen av bevaringsprosessen kan også kaste lys over hvorfor Ediacara-biotaen forsvant ved slutten av ediacaratiden.
Veien videre
Tarhan planlegger å anvende den samme litiumisotopmetoden på fossiler fra andre regioner og tidsperioder for å undersøke om lignende prosesser var aktive andre steder i jordens historie.
Kilder: ScienceDaily, Geological Society of America, EurekAlert, Geology journal
Kort fortalt: Havets kjemi og leiren i bunnsedimentene gjorde det mulig å bevare avtrykk av bløte organismer fra Ediacara-biotaen i sandstein – et gjennombrudd som både forklarer fortiden og peker ut nye spor for videre forskning.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.