Tenåringer og unge voksne som sover inn i helgene kan ha langt lavere risiko for depressive symptomer. En ny studie fra University of Oregon og State University of New York finner en 41 prosent lavere risiko for dem som kompenserer for søvnunderskudd i ukedagene. Funnene gir et nøkternt håp i en travel hverdag der nok søvn ofte ryker først.

Hva fant forskerne?

Studien, publisert i Journal of Affective Disorders i januar 2026, analyserte data fra 2021–2023 blant unge i alderen 16–24 år som deltok i USAs nasjonale helse- og ernæringsundersøkelse.

• 41 % lavere risiko for depressive symptomer hos dem som sov mer i helgene for å ta igjen ukas underskudd.
• Første studie som undersøker helgesøvn blant typiske amerikanske ungdommer.
• Tidligere forskning har i hovedsak vært gjort blant skoleelever i Kina og Korea.

«Det er normalt at tenåringer er kveldsvåkne, så la dem ta igjen søvn i helgene hvis de ikke får nok søvn i løpet av uken, fordi det sannsynligvis vil være noe beskyttende,» sier Melynda Casement, førsteamanuensis ved University of Oregon og leder for universitetets søvnlaboratorium.

Hvorfor sliter unge med søvnen?

Biologiske endringer i ungdomsårene forsinker døgnrytmen. Mange får et naturlig søvnvindu mellom kl. 23 og 08. Det kolliderer ofte med tidlig skolestart og skaper et kronisk søvnunderskudd gjennom uken.

Hvor går grensen for å sove inn?

Mer er ikke nødvendigvis bedre. Tidligere forskning tyder på at det å sove mer enn to timer ekstra i helgene kan være forbundet med høyere risiko for humør- og atferdsforstyrrelser. Dette antyder at det kan finnes et optimalt nivå for «innhentingssøvn».

Et folkehelsespørsmål

Depresjon er en av de ledende årsakene til funksjonshemming blant unge mellom 16 og 24 år. Her betyr funksjonshemming en bredere forstyrrelse i hverdagen – som å komme for sent, mangle dager eller slite med å følge opp ansvar.

Forskerne understreker at idealet er 8–10 timer søvn hver natt. Samtidig erkjenner de at det ofte ikke er realistisk for mange ungdommer, som balanserer skolearbeid, sosiale aktiviteter, fritid og for mange også deltidsjobb.

• Funnene gir håp: Selv ufullkomne søvnvaner kan gi en viss beskyttelse mot psykiske helseutfordringer.
• Resultatene kan styrke argumentet for senere skolestart som et viktig folkehelsetiltak.

Konklusjon: Å sove litt lenger i helgene kan være et enkelt og realistisk grep for å redusere risikoen for depressive symptomer blant ungdom og unge voksne. Samtidig peker forskningen på behovet for strukturelle løsninger, som senere skolestart, og på at innhenting bør være moderat – ikke overdrevet.

Kilder: ScienceDaily, News-Medical.net, Journal of Affective Disorders, University of Oregon