Iran rystes av tolv dager med landsdekkende protester utløst av dyp økonomisk krise. Myndighetene svarer med massepågripelser, dødelig maktbruk og en total internett-blackout som rammer 85 millioner mennesker. Omfanget er det største siden 2022 – og tonen er mer politisk.

Tolv dager med landsdekkende protester

Demonstrasjonene startet 28. desember 2025 og har spredt seg til over 200 byer. I løpet av to uker meldes det om protester på 348 steder, inkludert 45 universiteter fordelt på 111 byer i 31 provinser.

Uroen drives av økonomisk kollaps og frykt for ny konflikt etter den tolv dager lange krigen med Israel i 2025.

Dødelig nedslag og arrestasjoner

Menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer at minst 28 til 38 personer er drept i sammenstøt. Human Rights Watch dokumenterer at mellom 31. desember 2025 og 3. januar 2026 ble minst 28 demonstranter og tilskuere drept i 13 byer i 8 provinser, inkludert barn.

Ifølge HRANA har sikkerhetsstyrker brukt skarpe skudd, og vitner hevder at sårede er blitt hentet fra sykehus av myndighetene. Amnesty International og Human Rights Watch omtaler dette som en «fornyet syklus av protest-blodbad».

Det er rapportert om over 2000 pågrepne. HRANA anslår at minst 990 ble arrestert i løpet av de første åtte dagene, og at det reelle tallet kan være høyere.

Total internett-blackout

8. januar 2026, etter elleve dager med protester, ble all internett- og telefontilgang kuttet i Iran. Overvåkingsorganisasjonen NetBlocks omtaler hendelsen som en landsdekkende blackout som rammet landets 85 millioner innbyggere.

NetBlocks rapporterer at nedkoblingen skjedde rundt 20.30 lokal tid, parallelt med store markeringer i Teheran og andre byer.

«Iran er midt i en landsomfattende internett-blackout. Hendelsen følger en serie eskalerende digitale sensurtiltak rettet mot protester over hele landet.» — NetBlocks

Fra økonomi til politikk

Protestene har gått fra økonomiske krav til politiske slagord som «Død over diktatoren», rettet mot ayatollah Ali Khamenei. Flere rapporter beskriver krav om tilbakevending til monarkiet.

Kronprins Reza Pahlavi har fra eksil oppfordret iranere til å fortsette mobiliseringen, blant annet ved å rope slagord samtidig klokken 20.00.

«Den islamske republikk har nådd sin ende og er i ferd med å kollapse. Det som har begynt er irreversibelt. Fremtiden er lys, og sammen skal vi klare dette.» — Reza Pahlavi

Regimets mottiltak

Ifølge internasjonale medier har regimet satt inn utenlandske leiesoldater, inkludert irakiske militser og Hizbollah-styrker, for å slå ned protestene. Fox News rapporterer at disse styrkene er utplassert etter hvert som opprøret har eskalert.

Center for Human Rights in Iran melder at myndighetene har angrepet sykehus og hentet sårede demonstranter. Sikkerhetsstyrker skal også ha brukt levende ammunisjon mot folkemengder.

Historisk parallell

For ett år siden, i januar 2025, opplevde Iran også store protester utløst av økonomiske problemer og kraftig valutafall. Nå, i januar 2026, beskrives protestene som mer utbredte og mer politiske.

Internasjonal oppmerksomhet

Human Rights Watch ber Iran stanse bruken av dødelig makt mot fredelige demonstranter, frigi vilkårlig arresterte og gjenopprette nettilgang for å sikre åpenhet.

Konklusjon: Med protestene inne i sin tolvte dag og ingen tegn til å avta, står Iran overfor sin alvorligste interne krise på flere år. Om regimet klarer å slå ned opprøret, eller om dette markerer starten på noe større, er fortsatt uvisst.