Iran har vært helt uten internett siden 8. januar 2026, mens store demonstrasjoner brer seg over landet. Menneskerettighetsorganisasjoner advarer om en digital mørklegging som kan skjule en brutal opptrapping. Ifølge CNN er dødstallet nå over 500, basert på rapporter fra menneskerettighetsgrupper.

Digital nedstengning på dag tolv

Den totale stengingen av internett og telefon kom på den tolvte dagen av landsomfattende protester som startet i slutten av desember 2025. Det som begynte som demonstrasjoner mot økonomisk krise og inflasjon i Teherans markeder, har spredt seg til 280 byer i 27 av Irans 31 provinser.

Det at iranske myndigheter har prøvd å mørklegge landet digitalt er et tegn på at de har tenkt å trappe opp volden, sier Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International, til NRK.

Amnesty International rapporterte at minst 28 demonstranter og forbipasserende, inkludert barn, ble drept i 13 byer på tvers av åtte provinser mellom 31. desember 2025 og 3. januar 2026. Etter at nettet ble kuttet 8. januar, har det blitt langt vanskeligere å verifisere informasjon fra landet.

Dødstall og verifisering

• CNN: Dødstallet er nå over 500, basert på rapporter fra menneskerettighetsgrupper.
• Iran Human Rights (IHR): Minst 45 personer, inkludert åtte barn, var drept på dag tolv av protestene; minst 51 var drept da nettet ble kuttet.
• Amnesty International og Human Rights Watch: Lorestan og Ilam opplevde den blodigste undertrykkelsen: minst åtte drepte i Lorestan og fem i Ilam.

Starlink jammet – ny dimensjon

Denne gangen gikk regimet lenger enn før: I tillegg til å kutte vanlig infrastruktur har myndighetene blokkert Elon Musks satellittsystem Starlink, som ellers har fungert som en siste utvei for å få informasjon inn og ut.

Internettforsker Amir Rashidi opplyser til IranWire at militære GPS-jammere ble brukt for å målrette Starlink-satellitter. I de tidlige timene ble omtrent 30 prosent av Starlink-trafikken forstyrret, stigende til mer enn 80 prosent rundt klokken 22 lokal tid.

Det er en veldig interessant utvikling. Delvis fordi vi for første gang ser Starlink bli brukt til å støtte en protestbevegelse, men det sier også noe om det iranske regimets kapasitet at de er i stand til å stenge det av, sier Peter Edward John Good, førsteamanuensis i Midtøsten-studier ved Universitetet i Bergen, til NRK.

Systemet fungerer ved at Starlink-terminalen bruker GPS for å vite hvor den er. Når GPS-signalet jammes, mister terminalen posisjonen og kan ikke kommunisere med satellittene. Det anslås at det er rundt 50.000 Starlink-terminaler i Iran, til tross for at systemet er gjort ulovlig av regimet.

Voldsmønsteret fra 2019 og 2022

Historien gjentar seg. Under protestene i 2019 og 2022 kuttet regimet nettet. Senere ble det klart at mange ble arrestert, bankslått, utsatt for metallkuler og tortur i fengsel.

Gjerne drepe folk for å knuse motstanden og protestene raskest mulig, sier Folkvord om sikkerhetsstyrkenes taktikk.

Politisk eskalering og reaksjoner

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, har gitt sikkerhetsstyrkene grønt lys til økt maktbruk. Riksadvokat Mohammad Movahedi Azad har advart demonstranter om at de vil bli stemplet som fiender av Gud, noe som kan gi dødsstraff i Iran.

Protestene beskrives som de største siden den unge kvinnen Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, noe som utløste landsomfattende «Kvinne Liv Frihet»-demonstrasjoner.

USAs president Donald Trump har advart Iran og truet med intervensjon dersom regimet dreper fredelige demonstranter.

Det er ikke bare Amnesty. Det er også NRK og seriøse medier som er avhengig av, å ikke bare ta imot informasjon, men også å kunne verifisere den. Det vet iranske myndigheter godt, og det prøver de å hindre ved at de gjør det vanskelig å få tilgang til digitale bevis, sier Folkvord.

Situasjonen er fortsatt høyst uklar mens landet er digitalt mørklagt. Mangelen på kommunikasjon gjør uavhengig verifisering vanskelig, og frykten for ytterligere vold øker.