Irans protester: Minst 116 drept, FN krever gransking

Minst 116 mennesker er drept i Irans pågående protester, ifølge den USA-baserte aktivistorganisasjonen HRANA. 38 av de drepte skal være sikkerhetspersonell, og minst sju var under 18 år. Myndighetene har stengt internett og internasjonal telefoni for å begrense informasjonsflyten.

Dødstall og omfang

Protestene startet i slutten av desember 2025 i Teheran som en reaksjon på økonomiske vanskeligheter. De har siden utviklet seg til den største utfordringen mot regimet på flere år.

116 drepte totalt, inkludert 38 sikkerhetspersonell (HRANA)
Minst 7 av de drepte var under 18 år
Per lørdag 10. januar 2026 (dag 14): protester i minst 185 byer i alle 31 provinser
Over 2600 arrestert i forbindelse med demonstrasjonene

Hva er HRANA?
Human Rights Activists News Agency (HRANA) er en USA-basert organisasjon grunnlagt av anti-regime-aktivister. Tallene deres er ikke bekreftet av iranske myndigheter, men nyhetsbyrået AP har tidligere registrert at HRANAs anslag senere har vist seg å stemme.

Vold i gatene og angrep på sykehus

Vitner og menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer at mange av de drepte ble skutt med skarp ammunisjon på nært hold av sikkerhetsstyrker. Ifølge Amnesty International dokumenteres også vilkårlige arrestasjoner og angrep på sykehus, der sårede demonstranter oppsøkes av sikkerhetsstyrkene.

Internasjonale medier, blant dem CNN, beskriver scener i Teheran med «kropper stablet opp» på sykehus etter nedkjempingene.

Regimets respons: nulltoleranse og informasjonskontroll

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, har gitt klar beskjed om hard linje overfor demonstrantene.

«Opprørere må settes på plass.»

Den 3. januar, da sikkerhetsstyrkene drepte minst 11 demonstranter, ble signalet om null toleranse ytterligere forsterket. For å begrense dokumentasjon av overgrep stengte myndighetene internett og internasjonal telefoni tidlig i januar. Flere kilder melder at selv satellittbaserte tjenester som Starlink blir jammet.

Amnesty International slår fast at internettnedstengningen brukes aktivt for å skjule menneskerettighetsbrudd i den eskalerende nedkjempingen av protestene.

Fra økonomisk frustrasjon til bred systemkritikk

Protestene, som startet i misnøye over økonomien, har utviklet seg til et bredt oppgjør med myndighetene i den islamske republikken. HRANA peker på uttalelser fra kunstnere og lærere som tegn på at profesjonelle og kulturelle sektorer sluttet seg til protestnarrativet.

Demonstrasjoner rapportert på dusinvis av universitetscampuser siden slutten av desember
Streiker og butikknedleggelser i markeder i over et dusin byer

Iran har de siste årene opplevd flere omfattende protester der folk har uttrykt dyp misnøye med regimet og krevd at det går av.

Internasjonalt press og krav om gransking

FNs høykommissær for menneskerettigheter har uttrykt dyp bekymring over volden og ber om en uavhengig granskning av hendelsene.

HRANAs tall er ikke offisielt bekreftet av iranske myndigheter. Samtidig skriver AP at aktivistgruppen tidligere har kommet med dødstall som senere har vist seg å stemme. Internasjonale medier som CNN rapporterer fortløpende fra protestene.

Tidslinje (utdrag)

Slutten av desember 2025: Protestene starter i Teheran
3. januar: Khamenei varsler hard linje; minst 11 demonstranter drept
Tidlig januar: Internett og internasjonal telefoni stenges nasjonalt
10. januar 2026 (dag 14): Protester i minst 185 byer, alle 31 provinser

Hovedpoeng: Protestene i Iran har på to uker vokst til en landsomfattende utfordring mot regimet, med minst 116 drepte og omfattende internettnedstengning som gjør uavhengig dokumentasjon vanskelig. FN ber om gransking, mens rapportene om vold og vilkårlige arrestasjoner fortsetter å strømme ut.

Kilder: CBS News, CNN, Amnesty International, Human Rights Watch, Center for Human Rights in Iran, Al Jazeera, NPR, UN News, Wikipedia, Fortune, Times of Israel.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.