NASAs James Webb-teleskop har avdekket en massiv utblåsning av superhet gass fra den nærliggende galaksen VV 340a. Strømmen drives av et supermassivt svart hull i galaksens sentrum og frigjør energi som 10 kvintillioner hydrogenbomber per sekund. Funnene, presentert 8. januar 2026, gir ny innsikt i hvordan svarte hull kan bremse stjernefødsel.
Hva Webb faktisk så
Ved hjelp av Webbs avanserte instrumenter har forskere oppdaget enorme skyer av ekstremt varm gass som bryter ut fra begge sider av VV 340a. De lysende strukturene danner to lange, smale tåker som drives av intens aktivitet rundt det supermassive svarte hullet i galaksens kjerne.
Tall i saken
- Energi: tilsvarer 10 kvintillioner hydrogenbomber per sekund
- Utblåsningens lengde: minst 3 kiloparsec (omtrent 57 billioner miles / 92 billioner kilometer)
- Tapt gass: nok til å danne 19 sol-lignende stjerner per år
- Presentert: 8. januar 2026 på American Astronomical Society Conference
Dimensjonene: like lange som galaksen er bred
Hvert av tåkeslørene strekker seg over minst tre kiloparsec i lengde – det vil si rundt 57 billioner miles, eller cirka 92 billioner kilometer. Til sammenligning måler hele skiven til VV 340a rundt tre kiloparsec i tykkelse. Erupsjonen strekker seg dermed like langt som galaksen selv er bred – en usedvanlig skala.
Hvorfor funnet overrasker forskerne
Utblåsningen er ikke bare stor – den er eksepsjonell i astronomisk sammenheng.
Dette overgår det man typisk ser med en faktor på 30 eller mer, ifølge hovedforskeren på studien.
I andre galakser er gasstrømmer med så høy energi nesten alltid begrenset til noen titalls parsec fra det sentrale svarte hullet. Her strekker fenomenet seg tusener av ganger lenger.
Konsekvenser for stjernedannelse
VV 340a taper nok gass hvert år til å danne 19 stjerner som vår sol. Når slike mengder gass og materiale drives ut i rommet, forsvinner råstoffet som trengs for å danne nye stjerner. Resultatet kan være at stjernefødsel effektivt stanser i store deler av galaksen.
Hva er «tilbakekobling fra aktive galaksekjerner»?
Prosessen der aktive, supermassive svarte hull presser ut gass og støv fra galaksens sentrum. Dette har lenge vært teoretisert, men er sjelden observert i så dramatisk skala som i VV 340a.
Slik ble funnet gjort
- Forskerne kombinerte observasjoner fra James Webb-romteleskopet og Very Large Array radioteleskopet for å kartlegge utblåsningen.
- De infrarøde instrumentene på Webb kan se gjennom støv og gass og avsløre strukturer som tidligere teleskoper ikke kunne avdekke.
- Resultatene ble presentert 8. januar 2026 på American Astronomical Society Conference.
Hvorfor dette betyr noe
Funnene representerer et viktig skritt i forståelsen av hvordan galakser utvikler seg over tid. Det svarte hullet i VV 340a fungerer som en kosmisk kraftstasjon som grunnleggende omformer sin vertsgalakse. Slik aktivitet kan være avgjørende for å forklare hvorfor mange galakser gradvis slutter å produsere nye stjerner.
Med Webbs fortsatte observasjoner kan astronomer nå studere lignende fenomener i andre galakser og bygge en mer komplett forståelse av de voldelige prosessene som former universet rundt oss.
Kilder: ScienceDaily, NASA James Webb Space Telescope, National Radio Astronomy Observatory
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.