Irans øverste leder Ali Khamenei anklager USA og Israel for å stå bak volden i landets ferske protestbølge – og hevder at «flere tusen» er drept. Tallene er omstridt, og menneskerettighetsgrupper rapporterer langt færre døde. Uroen drives av en dyp økonomisk krise og skjerper spenningen i regionen.

Khameneis anklager

I en uttalelse lørdag 17. januar la Khamenei ansvaret for volden på aktører med tilknytning til USA og Israel. Han varslet konsekvenser for dem som holdes ansvarlige, men sa samtidig at Iran ikke vil la seg trekke inn i krig utenfor egne grenser.

«Det siste opprøret mot Iran var annerledes ved at USAs president personlig ble involvert.»

Han omtalte USAs president Donald Trump som en «kriminell».

Strid om dødstallene

Khamenei hevder at «flere tusen» mennesker er drept. Dette bestrides av uavhengige grupper som opererer med betydelig lavere tall.

• HRANA (Human Rights Activists News Agency) har dokumentert over 500 dødsfall, inkludert mer enn 45 medlemmer av Irans sikkerhetsstyrker.
• Iran International har rapportert høyere tall, med påstander om opptil 2000 døde over en 48-timers periode 10. januar, under en periode med internettblokade.

Arrestasjoner og protestenes omfang

Iranske myndigheter opplyser at opptil 3000 personer er arrestert i forbindelse med demonstrasjonene. Protestene startet sent i desember 2025 og beskrives som den mest alvorlige utfordringen mot det islamske styret siden Woman, Life, Freedom-bevegelsen i 2022–2023.

Økonomisk bakteppe

Uroen er tett knyttet til en dyp økonomisk krise. Den iranske rialen har mistet over 40 prosent av sin verdi siden Israels konflikt med Iran i juni 2025. Den påfølgende økonomiske nedgangen har ført til høy inflasjon og stigende priser på grunnleggende varer, med utbredt frustrasjon i befolkningen.

Reaksjoner og geopolitisk spenning

Iranske ledere har gjentatte ganger beskyldt vestlige makter for å orkestrere opprør og destabilisere landet. Samtidig advarer Khamenei mot utenlandsk innblanding og lover strengere tiltak mot det myndighetene omtaler som «opprørere» og «utenlandske agenter».

• USA har advart Iran mot å slå ned protestene med vold, og Trump-administrasjonen har uttrykt støtte til demonstrantene.
• Israel har holdt en lav profil, men iranske myndigheter insisterer på at både israelske og amerikanske interesser bidrar aktivt til uroen.
• Det internasjonale samfunnet krever uavhengige undersøkelser av vold og dødsfall. Iranske myndigheter har så langt avvist slike krav.

Protestene fortsetter i flere iranske byer, til tross for omfattende arrestasjoner og brutal undertrykking.

Hovedbildet: Khamenei anklager USA og Israel for å ha drevet frem volden og hevder «flere tusen» døde, mens uavhengige kilder oppgir langt lavere tall. Med økonomisk krise, fortsatte demonstrasjoner og avvisning av uavhengige undersøkelser, ligger det an til mer uro – og en fortsatt kamp om sannheten.