Kunstig intelligens er blitt standardverktøy i norske jobbsøknader. Unge ligger klart foran, og rekrutterere sier de merker det. De som lykkes, bruker KI som støtte – ikke som ghostwriter.

Kjernen: Stadig flere søknader bærer preg av KI. Rekrutterere etterlyser mer konkreter og mindre «klipp-og-lim».

Tallene: Unge leder an

Bruken av KI i søknadsprosesser vokser raskt, særlig blant yngre.

• 29 prosent av norske unge mellom 15 og 25 år brukte KI til søknad eller CV i fjor, ifølge Opinion Ung 2026.
• Blant resten av befolkningen var andelen 17 prosent.
• FINN.no rapporterer at 36 prosent av jobbsøkere allerede har brukt KI til CV eller søknadsbrev.
• Randstad finner at halvparten av jobbsøkere nå benytter KI når de søker jobb.

Rekrutteringsmiljøene merker skiftet: I en FINN.no-undersøkelse sier 86 prosent av rekruttererne at de merker at kandidater bruker KI-verktøy. Flere beskriver det som en «flodbølge av KI-skvip», ifølge Khrono.

Slik bruker kandidater KI – og slik unngår de fallgruvene

For 24 år gamle Ina Cabanillas Hansen, HR-rådgiver i Ilico, er KI et naturlig arbeidsverktøy. Hun brukte selv ChatGPT da hun søkte jobben hun har nå – men med tydelige rammer.

• Hun lar KI analysere stillingsutlysninger og identifisere nøkkelord.
• Hun bruker det til å sortere relevante erfaringer fra egen CV.
• Hun kopierer aldri teksten direkte.

«KI er flinkere til å se mønstre enn det jeg er, og det tar jeg gjerne til takke med å bruke. Jeg vet også at jeg uansett kommer til å konkurrere mot mennesker som bruker det,» sier hun til NRK.

«Den største feilen folk gjør er å ikke faktasjekke svaret opp mot egen erfaring.»

Rekrutterernes blikk: Glatt språk, lite konkret

Fire rekrutterere NRK har snakket med, sier de ofte gjenkjenner KI-søknader på få sekunder. Kjennetegnene går igjen: glatt og generisk språk, like setningsmønstre og få konkrete eksempler.

«Det er veldig lett å se når noen bare har tatt stillingsutlysningen, kjørt den gjennom Claude eller ChatGPT og sendt inn resultatet uten å gjøre det til sitt eget,» sier Kristin Westreng Aas, daglig leder i Kløkt Selection.

Sesilie Urkegjerde Halland, seksjonsleder i teknologiavdelingen i NAV, anslår at 30–50 prosent av søknadene hun får, er helt eller delvis skrevet med KI. Hos konsulentselskapet Knowit tror de at rundt sju av ti søkere bruker KI til å sortere, bearbeide eller språkvaske tekst før innsending.

«For meg handler det ikke om du har brukt KI eller ikke, men om det avslører en dårlig kommunikasjonsevne. Hvis søknaden framstår generisk og tydelig KI-skrevet, kommer du ikke videre,» sier Westreng Aas.

KI møter KI

Noen rekrutterere tar også i bruk KI for egen del – til å sortere og analysere store søkermengder, særlig ved juniorstillinger. Dermed blir prosessen en KI-mot-KI-dynamikk.

«Det vil da være lite menneskelighet på begge sider av prosessen. Det er en situasjon der vi må tenke på hva det er vi holder på med,» sier Zambrana.

Verktøy, ikke ghostwriter

Budskapet fra fagfolk går igjen: Bruk KI som verktøy, ikke som erstatning. De som lykkes, er dem som lar teknologien forbedre sin egen tekst, ikke overta den.

«Alle smarte mennesker vil bruke de verktøyene som er tilgjengelige for dem,» sier Stine Kjelsrud, HR Business Partner i Baneservice.

• Analyser utlysningen og trekk ut nøkkelord.
• Sorter og løft fram relevante erfaringer fra egen CV.
• Unngå å kopiere – og faktasjekk alltid mot din faktiske erfaring.
• Gjør teksten til din egen med konkrete eksempler.

Konklusjon: KI blir værende i jobbsøk. Tallene fra Opinion, FINN.no, Randstad, NAV og Knowit peker i samme retning: Bruken øker, og rekrutterere ser det. Den som kombinerer teknologi med tydelige, egne eksempler, står sterkest – mens generiske, KI-luktende søknader faller igjennom.

Kilder: NRK, FINN.no, Khrono, Opinion Ung 2026, Randstad, Knowit Solutions, NAV, Kløkt Selection, Oslos nye høyskole (ONH).