Palestinakomiteens anmeldelse av Norges Bank og Finansdepartementet er sendt til Kripos. Saken gjelder oljefondets investeringer i selskaper som tjener på krigføringen i Gaza. Kripos skal nå vurdere om det er grunnlag for å iverksette etterforskning.

Saken kort fortalt

• Det nasjonale statsadvokatembetet har oversendt anmeldelsen til Kripos.
• Anmeldelsen gjelder oljefondets investeringer i selskaper som kan tjene på krigføringen i Gaza.
• Saken retter seg mot Norges Bank, Norges Bank Investment Management (NBIM) og Finansdepartementet.
• Fire personer er navngitt i kraft av sine roller: sentralbanksjef Ida Wolden Bache, oljefondsjef Nicolai Tangen, tidligere sentralbanksjef Jens Stoltenberg og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
• Påtalemyndigheten bes vurdere mulig medvirkning til krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord i Gaza, samt medvirkning til den ulovlige okkupasjonen av Palestina.

Statsadvokat Carl Fredrik Fari bekrefter at anmeldelsen er mottatt og oversendt til Kripos med anmodning om å vurdere om det er grunn til å iverksette etterforskning, ifølge ABC Nyheter og Radio H.

Bakgrunnen: våpeninvesteringer

Ifølge Palestinakomiteens rapporter fra 2025 har oljefondet investert 209 milliarder kroner i 48 av verdens største våpenselskaper. Oppmerksomheten rundt dette økte etter at krigen i Gaza brøt ut i oktober 2023.

Aftenposten rapporterte i august 2025 at oljefondet faktisk økte sine investeringer i israelske selskaper etter at krigen startet. Dette står i kontrast til andre lands pensjonsfond, som har valgt å trekke seg ut.

Hvem er navngitt

• Ida Wolden Bache – sentralbanksjef
• Nicolai Tangen – sjef for oljefondet (NBIM)
• Jens Stoltenberg – tidligere sentralbanksjef
• Trygve Slagsvold Vedum – finansminister

Rettens rolle og mulig presedens

Ifølge Palestinakomiteens nestleder Kjell Stephansen har en slik sak aldri vært prøvd for norsk rett tidligere. En rettslig avklaring vil være viktig både for å ansvarliggjøre statens rolle og for å klargjøre hvilke plikter Norge har etter folkeretten når risikoen for alvorlige overgrep er kjent.

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte i september 2025 at han var redd for at Israel begår en av vår tids største krigsforbrytelser.

FN har fastslått at Israel har begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza.

Bredt press fra sivilsamfunnet

Kritikken mot oljefondets investeringer kommer fra flere hold:

• Redd Barna, Amnesty International Norge og LO har tatt til orde for at oljefondet må trekke seg ut av selskaper som bidrar til Israels krigføring og okkupasjon.
• Utdanningsforbundet har krevd at oljefondet må ut av selskaper som bidrar til Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.

Ingen kommentarer – Kripos vurderer veien videre

Hverken Norges Bank, oljefondet eller Finansdepartementet ønsker å kommentere anmeldelsen nå. Det er opp til Kripos å vurdere om det er grunnlag for å iverksette en etterforskning av om norske myndigheter og nøkkelpersoner kan ha medvirket til krigsforbrytelser gjennom oljefondets investeringer.

Kripos' vurdering vil kunne få stor prinsipiell betydning for hvordan Norge forvalter oljefondet i fremtiden, og for hvilke krav som stilles til etisk investeringspraksis når det gjelder konflikter og folkerettsbrudd.

Hva skjer nå? Kripos går gjennom anmeldelsen og avgjør om det er grunnlag for etterforskning. Utfallet kan bli retningsgivende for oljefondets investeringer i konfliktutsatte sektorer framover. Kilder: Aftenposten, ABC Nyheter, Radio H, Palestinakomiteen, Amnesty International Norge, Redd Barna, FNs menneskerettighetsråd.