Krise i Kongehuset: Svekket tillit til kronprinsesse Mette-Marit

76 prosent oppgir svekket tillit til kronprinsesse Mette-Marit. En ny Norstat-måling viser at 44 prosent mener hun er uegnet som framtidig dronning. Samtidige avsløringer og en rettssak i familien forsterker trykket mot kongehuset.

Meningsmålingene: Tilliten raser

I en Norstat-måling gjennomført for Dagbladet og NRK 2. februar 2026 svarer 44 prosent at kronprinsessen er uegnet til å overta rollen som dronning. Kun 22 prosent mener hun er egnet, mens 35 prosent er usikre. Hele 76 prosent oppgir at tilliten er svekket som følge av de siste månedenes avsløringer.

Nøkkeltall om monarkistøtte:

Norstat: 66 prosent støtter monarkiet – ned 7 prosentpoeng fra august 2025.
InFact (for VG): 60,9 prosent støtter monarkiet – ned 11,1 prosentpoeng fra 2025.
Respons Analyse (for Aftenposten): 54 prosent for monarki, 33 prosent for republikk.

Bakgrunnen: Epstein-dokumentene

30. januar 2026 offentliggjorde det amerikanske justisdepartementet 3 millioner dokumenter knyttet til den avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Materialet inkluderer 2000 videoer og 180 000 bilder.

Ifølge NRK viser dokumentene at kronprinsesse Mette-Marit hadde omfattende kontakt med Epstein mellom 2011 og 2013. E-poster skal blant annet vise at Epstein skrev til kronprinsessen om sin «konejakt» og ba om tips til skandinaviske kvinner. I 2013 lånte kronprinsessen også Epsteins Florida-bolig i fire dager.

Samtidig: Sønnen i retten

Krisesituasjonen forsterkes av at Marius Borg Høiby, 27, fikk sin rettssak startet 3. februar 2026. Han er tiltalt for 38 anklager, inkludert voldtekt og narkotikahandel.

Juridiske rammer: Kongen bestemmer tittel

Jurist og professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, understreker at det ikke finnes noen juridisk plikt om at kongens ektefelle må bære dronningtittelen.

Det er Kongen som formelt bestemmer dette, uavhengig av hva Haakon måtte mene. En tittel bestemmes av funksjon, og Haakon kan juridisk sett bli konge uten en dronning ved sin side.

Mulig skilsmisse: Rolle og arvefølge

Ved en eventuell skilsmisse vil kronprinsessens rolle opphøre idet ekteskapet formelt avsluttes. Arvefølgen påvirkes ikke: Prinsesse Ingrid Alexandra forblir tronarving, og prins Sverre Magnus beholder sin plass. Slik professor Smith forklarer, er arvefølgen lineær fra Harald til Haakon til Ingrid Alexandra og videre til hennes barn.

Økonomi og eiendom

Økonomiske oppgjør i kongehuset omtales som kompliserte siden Skaugum er statlig eid eiendom. Ifølge advokat Cecilie Drechsler (Elden Advokatfirma) håndteres slike situasjoner vanligvis gjennom forhåndsavtalte ektepakter som sikrer den utflyttende ektefellen økonomisk kompensasjon.

Politikk og reaksjoner utenfor Norge

Tross krisen stemte Stortinget 4. februar 2026 med overveldende flertall for å beholde monarkiet. Likevel viser målingene synkende oppslutning og rekordlav tillit til kronprinsessen.

Uroen merkes også utenfor Norge. TV2 Danmark sendte 2. februar spesialprogrammet «Spørg om krisen i Norges kongehus». Samtidig opplyser Aftenposten at kronprinsesse Mette-Marit utsatte en planlagt utenlandsreise tidligere denne uken.

Ekspertenes vurdering

Kongehusekspert Tove Taalesen (Nettavisen) mener dagens situasjon gjør kronprinsessens framtidige dronningrolle svært krevende.

Slik saken står nå, mener jeg rett og slett at Mette-Marit ikke kan bli dronning.

Tidslinje

30. januar 2026: USA offentliggjør Epstein-dokumentene (3 millioner dokumenter, 2000 videoer, 180 000 bilder).
2. februar 2026: Norstat-måling for Dagbladet og NRK; TV2 Danmark sender spesial om krisen.
3. februar 2026: Rettssaken mot Marius Borg Høiby starter.
4. februar 2026: Stortinget stemmer for å beholde monarkiet.

Hovedpoenget: Tilliten til kronprinsesse Mette-Marit er kraftig svekket, og støtten til monarkiet faller. Dagens juss åpner for ulike løsninger på titler og roller, mens arverekken ligger fast. For kongehuset handler det nå om å gjenopprette legitimitet i møte med den alvorligste krisen på flere generasjoner.

Kilder: NRK, Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagsavisen, Adressa, Document.no, TV2 Danmark, RadioH.no, Norstat, InFact, Respons Analyse.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.