En historisk rettssak nærmer seg. Om få uker møter Marius Borg Høiby i Oslo tingrett, tiltalt for i alt 32 straffbare forhold. Interessen er enorm: 190 journalister er akkreditert. Spørsmålet er ikke bare hva som skjer i retten – men hva saken betyr for tilliten til monarkiet.

Saken i korthet

• Start: Tirsdag 3. februar 2026 i Oslo tingrett.
• Varighet: Satt av i seks uker, til 13. mars.
• Medietrykk: 190 akkrediterte journalister fra inn- og utland, inkludert 27 norske redaksjoner som VG, NRK, TV 2, Dagbladet og NTB.
• Tiltale: 32 forhold, deriblant fire såkalte sovevoldtekter, mishandling i nære relasjoner og flere voldshandlinger.
• Konstitusjonelt: Høiby er ikke del av kongefamilien formelt og har ingen offentlig rolle; immuniteten i Grunnlovens § 5 gjelder kun regjerende monark.

En rettssak uten sidestykke i kongehusets historie

Ifølge flere medier blir dette en av de mest mediedekkede sakene i norsk rettsvesen noensinne. Omfanget og internasjonal interesse gjør prosessen til en omdømmemessig belastning for kongefamilien, i tillegg til den juridiske tyngden saken har.

Hva Høiby er tiltalt for

Tiltalen omfatter 32 forhold. De mest alvorlige gjelder:

• Fire voldtekter – såkalte sovevoldtekter – mot fire ulike kvinner.
• Mishandling i nære relasjoner mot en tidligere samboer.
• Flere voldshandlinger og fredskrenkelser.
• Brudd på besøksforbud og drapstrusler.
• Forulemping av politiet.
• Ulovlig filming av kvinners underliv uten samtykke.
• Flere veitrafikkovertredelser.

Rettssystemet skal nå avgjøre skyld eller uskyld. Tiltalepunktene står samlet som en svært omfattende straffesak.

Monarkiet og loven

Marius Borg Høiby er ikke formelt del av den norske kongefamilien og har ingen offentlig rolle. Dermed omfattes han ikke av Grunnlovens § 5, som gir kongen immunitet mot strafferettslig forfølgelse. Bestemmelsen gjelder kun den regjerende monarken – ikke ektefelle, barn eller andre familiemedlemmer.

Åpne eller lukkede dører?

Retten avgjør om forhandlingene skal være åpne eller lukkede. Valget får konsekvenser både for de fornærmede og for kongehusets omdømme.

• Åpen rettssak: Gir innsyn og offentlig kontroll, men kan forsterke negativ oppmerksomhet over tid.
• Lukket rettssak: Kan beskytte involverte, men reiser spørsmål om åpenhet og rettssikkerhet.

Ekspertene er dypt uenige

Vurderingene spriker om hva saken betyr for monarkiet.

Det er «vranglære» å kalle dette en konstitusjonell krise, siden Marius ikke er del av arvefølgen. (monarkiekspert intervjuet av NRK)

Situasjonen er «en betydelig belastning for kongehuset». (historiker og forfatter Trond Norén Isaksen, ifølge Adressa og BT)

Saken har «potensial til å velte hele kongehuset». (programleder Stein Morten Lier til Nettavisen)

Marius omtales som «skandalesønnen», og situasjonen som «en katastrofe for hele monarkiet». (i overskrifter)

Kongefamiliens stillhet – og det økende presset

Kongen og kronprinsfamilien har holdt en lav profil og ikke kommentert saken offentlig. Kronprinsesse Mette-Marit har samtidig involvert seg på et personlig plan, noe som har utløst ytterligere debatt. Spørsmålet er hvor lenge stillheten kan opprettholdes når saken dominerer både norske og internasjonale medier.

Likhet for loven settes på prøve

For samfunnet er rettssaken en test på prinsippet om at alle er like for loven. Utfallet i retten vil avklare tiltaltes skyldspørsmål, men ringvirkningene når lenger enn jussen. Monarkiet, som har bygget legitimitet på tillit og nærhet, står overfor en av sine største utfordringer.

Kilder: VG, NRK, Aftenposten, Nettavisen, Dagbladet, TV 2, Adressa, BT, Se og Hør, Rett24, Advokatbladet.

Veien videre: Retten tar snart stilling til om forhandlingene blir åpne eller lukkede. Fra 3. februar til 13. mars får Norge svar – ikke bare om en tiltalts skyld, men også om styrken i prinsippene som bærer rettsstaten og monarkiet.