Flere europeiske NATO-land sender militært personell til Grønland i en symbolsk støtteaksjon til Danmark. Samtidig intensiverer USAs president Donald Trump kravene om å ta kontroll over øya – og utelukker ikke maktbruk. Spenningen i og rundt NATO øker.

Europeisk markering på Grønland

Frankrike, Tyskland, Sverige, Norge og Storbritannia har sendt soldater og offiserer til Grønlands hovedstad Nuuk som del av dansk-ledede øvelser kalt Operasjon Arctic Endurance.

• Frankrike: 15 soldater ankom denne uken. President Emmanuel Macron bekrefter at styrkene vil forsterkes med «land-, luft- og sjøstyrker» i dagene som kommer.
• Tyskland: Sender et A400M-transportfly med 13 soldater. De blir bare til lørdag.
• Sverige, Norge, Storbritannia: Sender også militæroffiserer, men i svært begrensede antall.

Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen lover å «fortsette å styrke vår militære tilstedeværelse på Grønland» med skip, droner og kampfly. Den franske seniordiplomaten Olivier Poivre d'Arvor kaller innsatsen et politisk signal:

«Dette er en første øvelse... vi vil vise USA at NATO er til stede.»

Til tross for tyngden i symbolikken er det uklart hvor lenge styrkene blir.

Trumps krav eskalerer

President Donald Trump har gjentatt at USA «trenger Grønland for nasjonal sikkerhet» og har ikke utelukket bruk av militær makt.

Onsdag sa han at «alt mindre enn å ha øya i USAs hender er uakseptabelt», og Det hvite hus bekreftet at militæralternativet «alltid er på bordet».

Kraftige reaksjoner i Europa

Uttalelsene har utløst brede protester.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen: «Hvis USA velger å angripe et annet NATO-land militært, da stopper alt. Det inkluderer vår NATO og dermed sikkerheten som har vært sikret siden andre verdenskrig slutt.»

Polens statsminister Donald Tusk kalte enhver potensiell amerikansk militær intervensjon «en politisk katastrofe» og sa det ville være «slutten på verden slik vi kjenner den».

Fundamental uenighet etter Washington-møter

Etter møter i Washington mellom dansk og grønlandsk utenriksminister og USAs visepresident JD Vance onsdag, konstaterte Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen en dyp kløft:

«Det er en fundamental uenighet. Dette er 2026, du handler med mennesker men du handler ikke mennesker.»

Grønlands statsminister Jens-Frederik Nielsen er tydelig på folkets standpunkt:

«Grønland ønsker ikke å bli eid av USA. Grønland ønsker ikke å bli styrt av USA. Grønland ønsker ikke å være en del av USA.»

Han la til at dersom grønlenderne måtte velge, ville de velge Danmark over USA.

NATO i krise?

Situasjonen peker mot en potensielt eksistensiell krise for NATO, der USA – et ledende medlem – truer med militær aksjon mot et annet. USA har allerede en militærbase på Grønland med plass til opptil 150 personer, og kan bringe inn langt flere under eksisterende avtaler med København.

Det dansk-ledede initiativet er ment som et signal til Trump-administrasjonen om at også europeiske allierte har en andel i sikkerheten i Arktis og Nord-Atlanteren. Grønland, som er semi-autonomt under Danmark, tilhører også EU-territoriet, noe som gir europeiske land ytterligere legitimitet til å engasjere seg.

En dansk forsvarsoffisiell: «Vi har sammen med Grønlands regjering bestemt at det vil være en økt militær tilstedeværelse rundt Grønland i den kommende perioden for å styrke NATOs fotavtrykk i Arktis til beste for både europeisk og transatlantisk sikkerhet.»

Veien videre: Europeiske forsterkninger kan øke, mens Washington holder militæralternativet «på bordet». Uenigheten mellom København, Nuuk og Det hvite hus består – og NATOs sammenhengskraft settes på prøve. Kilder: BBC, CNN, The Intercept, TIME, Al Jazeera, ABC News, Newsweek, CNBC.