Regjeringen legger frem den mest omfattende omleggingen av norsk integreringspolitikk på over 20 år. Støtteordninger for flyktninger slås sammen og kuttes for å få flere i arbeid. En enslig forsørger med to barn i Oslo går fra 600.000 til 383.000 kroner i maksimal årlig stønad før skatt.

Dette foreslås

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sender nå forslaget på høring med frist 23. april 2026. Dagens ordninger erstattes av én ny integreringsstønad på et lavere nivå enn i dag.

• Én stønad: Introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for flyktninger erstattes av én integreringsstønad.
• Lavere nivå: Maks stønad for en enslig forsørger med to barn i Oslo blir 383.000 kroner før skatt (i dag 600.000), ifølge Radioh.no.
• Aktivitetsplikt: 20 timer aktivitet i uken kreves etter endt program dersom man ikke er i jobb eller utdanning.
• Rask sanksjon: Ugyldig fravær gir umiddelbart kutt i stønaden.
• Automatiske kutt: Stønaden reduseres automatisk etter ett og tre år for å øke presset på å finne lønnet arbeid.

Regjeringens begrunnelse

Stenseng mener dagens system er uoversiktlig og gir feil insentiver.

Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb.

I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn kan det ikke være.

Hun understreker at det alltid skal lønne seg økonomisk å gå fra stønad til arbeid.

Flere asylsøkere og press på kommunene

Endringene kommer samtidig som Norge forbereder seg på flere asylsøkere. UDI-direktør Snorre Sæther la 21. januar 2026 frem prognoser som viser 18.500 søknader om beskyttelse i 2026. Av disse ventes 14.500 fra Ukraina og 4.000 fra andre land.

Kommunene melder om økende utfordringer. Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) har tidligere uttrykt bekymring for at kommunen bruker 80 prosent av sosialbudsjettet på flyktninger. Flere kommuner nekter nå å følge statens anmodninger om å bosette flere.

Det vil bli flere som bor lenge i mottak og flere mottak.

Sæther peker på en urolig verdenssituasjon med krig i Ukraina, Sudan og Syria som hovedårsaker til usikre prognoser fremover.

Politisk strid og nøkkeltall fra etatene

Frp mener forslaget ikke går langt nok. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg kritiserer at flyktninger fortsatt kan motta mer i sosialhjelp enn nordmenn som har det tøft økonomisk.

Flyktninger skal ikke ha bedre velferdsytelser enn resten av samfunnet.

Ifølge SSB mottok over halvparten av nyankomne flyktninger sosialhjelp i 2024. UDI har redusert antall ubehandlede saker med 20 prosent i 2025, fra 61.000 til 45.000, men direktøren påpeker at det fortsatt betyr at mange vil få oppholdstillatelse fremover.

Tidsplan og videre prosess

• 21. januar 2026: UDI presenterer nye prognoser for asylankomster.
• 23. april 2026: Høringsfrist for forslaget.
• Januar 2028: Tidligste ikrafttredelse dersom Stortinget vedtar endringene.

Høringen vil gi kommuner, organisasjoner og andre mulighet til å uttale seg om endringene. Regjeringen holder fast ved målet: flere i jobb, mindre på stønad. Som Stenseng sier:

Å komme i jobb er bra for den enkelte fordi det gir mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Det gir språktrening og tilhørighet til samfunnet.