USA sender en massiv flåtestyrke mot Iran, ledet av hangarskipet USS Abraham Lincoln. Teheran svarer med tøff retorikk, økt beredskap og nye droner – samtidig som diplomatiske kanaler holdes åpne. Regionale ledere forsøker å hindre at opptrappingen tipper over i krig.

Amerikansk armada på plass

USS Abraham Lincoln ankom Midtøsten mandag med følgeskip. Oppsettingen tilfører omkring 5.000 amerikanske soldater, og bringer det totale amerikanske militære fotavtrykket i regionen til over 30.000 tropper fordelt på flere baser, ifølge NBC News og ABC News.

President Donald Trump strammet til retorikken onsdag og advarte om at «tiden renner ut» for Teheran til å inngå en atomavtale. På sosiale medier skrev han at armadaen er «klar, villig og i stand til raskt å fullføre sitt oppdrag, med fart og vold om nødvendig». Trump sammenlignet styrken med den som nylig ble sendt til Venezuela, men påpekte at Iran-flåten er enda større.

Teheran svarer: Beredt for dialog – og kamp

Irans utenriksminister Abbas Araghchi svarte kontant at landets væpnede styrker er klare til å slå tilbake ved et angrep.

Våre styrker er beredt til å svare umiddelbart og kraftfullt, med fingrene på avtrekkeren.

Iran står klart for dialog basert på gjensidig respekt og interesser – MEN HVIS PRESSET, VIL DET FORSVARE SEG SELV OG SVARE SOM ALDRI FØR.

Bakteppe: 12 dagers krig og hardere frontlinjer

Den pågående krisen kommer etter en tolvdagers krig i juni 2025, da USA sluttet seg til Israel i bombing av tre av Irans viktigste atomfasiliteter. Spenningen er også forsterket av iranske myndigheters harde grep mot regjeringsfiendtlige protester tidligere denne måneden, der aktivister hevder at dødstallet har overskredet 5.000.

Iransk militærkapasitet rulles ut

Den iranske hæren kunngjorde torsdag at 1.000 nye «strategiske» droner er integrert i styrkene. Pakken omfatter kamikaze-droner, kamp-, rekognoserings- og cyberkrigsføring-kapable fly som kan treffe både faste og mobile mål på land, i luften og til sjøs.

Revolusjonsgarden (IRGC) har tidligere fremhevet evnen til å motstå angrep og fortsette å avfyre ballistiske og krysserraketter mot Israel og amerikanske eiendeler i regionen om nødvendig.

Diplomati på høygir

Parallelt pågår diplomatiske anstrengelser. Ifølge utenriksdepartementets talsmann Esmaeil Baghaei skal Araghchi holde høynivåsamtaler i Tyrkia fredag. Baghaei sier Teheran søker å «konstant styrke båndene med naboer basert på felles interesser». Regionale ledere håper å overtale USA til å avstå fra angrep og få partene til et kompromiss.

Kazem Gharibabadi, et senior medlem av Irans forhandlingsteam, understreker at prioriteten nå ikke er forhandling med USA, men «200 prosent beredskap til å forsvare vårt land». Han bekrefter at det nylig er utvekslet meldinger med USA gjennom mellomledd, men sier Iran uansett vil forbli fullt forberedt.

Hjemmefronten: Beredskap og brudd i kommunikasjon

Myndighetene øker sivil beredskap. President Masoud Pezeshkian har delegert fullmakter til guvernører i grenseprovinser for å importere essensielle varer, spesielt mat, i tilfelle krig. Teherans ordfører, Alireza Zakani, varsler bygging av «underjordiske parkeringsly» som et «prioritetsprosjekt», men at det vil ta «flere år» å fullføre.

En ny konflikt vil trolig også bety tilbakekomst av kommunikasjonsstans. All internett- og mobiltilgang ble kuttet av staten over hele Iran natten til 8. januar under høyden av protestene. Etter nær tre ukers totalt blackout som påvirket mer enn 90 millioner mennesker, er noe båndbredde gjenopprettet, men kommunikasjon for de fleste er fortsatt frakoblet eller sterkt forstyrret.

Stemmer fra gata

Blant vanlige iranere er følelsene delte – fra trassig patriotisme til dyp frykt.

Amerika kan ikke gjøre en dritt, sa en ung kvinne til Al Jazeera i Teheran.

Jeg tror en ny krig ville være totalt forferdelig for begge land, og det er folket i vårt land som vil dø i den, sa en annen ung kvinne, en student.

Hvis krig bryter ut, vil vi møte ødeleggelse og ødeødeggelse. Jeg håper dette ikke skjer, sa en mann i 50-årene.

Konklusjon: Med Washington og Teheran fastlåst i hver sine posisjoner, står Midtøsten ved kanten av en potensiell konflikt med vidtrekkende konsekvenser. Neste fase avgjøres av om diplomatiske initiativer kan dempe en militær opptrapping som nå ruller raskt frem.

Kilder: Al Jazeera, NBC News, ABC News, Time, Euronews