Tretten år etter Higgs-bosonet står partikkelfysikken ved et veiskille. LHC har ikke funnet nye partikler utover Standardmodellen, og feltet balanserer mellom tålmodig presisjonsjakt og kostbare nye megaprosjekter. Samtidig lokker kunstig intelligens både med nye verktøy – og med karriereflukt.
Fra triumf til tvil
Da CERN i juli 2012 bekreftet Higgs-bosonet, var forventningen at funnet skulle åpne en ny æra. Large Hadron Collider (LHC) ble bygget for milliarder av euro – ikke bare for å bekrefte Standardmodellen, men for å overgå den. Håpet var spor av mørk materie, en forklaring på hvorfor materie dominerer antimaterie, og løsninger på hierarkiproblemet.
I stedet har kollisjonene i den 27 kilometer lange tunnelen under Sveits og Frankrike levert de 25 kjente partiklene i Standardmodellen – og ingenting mer.
«Selvfølgelig er det skuffende. Vi er ikke guder. Vi er ikke profeter. Uten veiledning fra eksperimentelle data, hvordan skal du gjette noe om naturen?» — Mikhail Shifman (2012)
- Standardmodellen beskriver 25 kjente elementærpartikler.
- Hierarkiproblemet: den uforklarlige forskjellen mellom Higgs-bosonets masse og den langt høyere energiskalaen knyttet til kvantegravitasjon.
Frafall og AI-fristelsen
Allerede i 2012 spådde partikkelfysiker Adam Falkowski en langsom nedgang for feltet.
«Antallet jobber i partikkelfysikk vil jevnt synke, og partikkelfysikere vil dø ut naturlig.» — Adam Falkowski
Over tretten år senere ser prognosene mørke ut. Mange talentfulle postdoktorer har forlatt feltet for andre områder – særlig datavitenskap og AI. Jared Kaplan, tidligere ved Harvard, forlot partikkelfysikk i 2019 for å grunnlegge AI-selskapet Anthropic.
«AI kom til å gjøre fremskritt raskere enn nesten alle felt i vitenskapshistorien. Det virket åpenbart at jeg burde jobbe med det.» — Jared Kaplan
Kaplan mener at AI vil erstatte teoretiske fysikere innen få år, og at planlegging på 10-årsskala er meningsløs når AI snart kan designe fremtidens kollidere.
Jakten i dataene
Ikke alle er pessimistiske. Ved LHC har kunstig intelligens forbedret sortering og klassifisering av kollisjonshendelser. Det kan avdekke subtile statistiske avvik som peker mot ukjente partikler. Matt Strassler mener det finnes uutforskede «skjulte daler» i dataene, der lettere, eksotiske partikler kan gjemme seg.
«For folk som trodde all ny fysikk er ved høye energier – de er veldig skuffet nå. Jeg deler ikke den oppfatningen. Det er mange muligheter for naturen til å gi oss hint ved lave energier.» — Matt Strassler
Så langt er likevel ingen slike indirekte tegn funnet. Jo mer nøyaktig statistikken blir, desto bedre samsvarer den med Standardmodellen.
Megakolliderne som kan komme
LHC nærmer seg slutten av sin tredje driftsperiode i juli 2026. Samtidig har CERN fått britiske Mark Thomson som ny generaldirektør fra 1. januar 2026, og vil bygge Future Circular Collider (FCC) – en elektron–positron-kollider i en 91 km lang tunnel under den sveitsisk-franske grensen.
I mai 2026 skal CERN-rådet i Budapest ta endelig beslutning om FCC som del av oppdateringen av den europeiske strategien for partikkelfysikk. Private donatorer har allerede lovet 860 millioner euro.
- FCC: først elektron–positron-kollisjoner for renere signaler og større følsomhet for indirekte ny fysikk, med mulighet for senere proton–proton-kollisjoner på energier syv ganger høyere enn LHC.
- USA: planlegger en muon-kollider, der myoner er 200 ganger tyngre enn elektroner og må kollideres innen få mikrosekunder.
«Vi må finne ut hvordan vi skal gjøre det for mellom 10 og 20 milliarder dollar.» — Maria Spiropulu, om muon-kollider
LHC lever – og bryter rekorder
I 2025 satte LHC rekord i antall proton–proton- og blyionkollisjoner, og oppnådde for første gang kollisjoner med oksygen- og neonioner. Tidlige resultater fra ALICE-eksperimentet viser betydelige bevis for dannelse av kvark-gluonplasma, som åpner nye måter å studere materietilstanden som eksisterte rett etter Big Bang.
- En ekstrem tilstand av materie som antas å ha eksistert like etter Big Bang, og som kan dannes i tunge ionekollisjoner.
Mennesker trengs fortsatt
Cari Cesarotti, postdoktor ved CERN, valgte feltet til tross for advarsler.
«Folk sa: 'Partikkelfysikk er død. Ikke gjør dette.'» — Cari Cesarotti
«Det vi trenger er at mennesker leser lærebøker og setter seg ned og tenker på nye løsninger på hierarkiproblemet.» — Cari Cesarotti
Hovedpoenget: Partikkelfysikk er ikke død – bare vanskelig. Veien videre avhenger av om presise analyser og nye maskiner kan avsløre det som hittil har gjemt seg. Som Strassler sier: «Det var lett i 125 år ... Det kan endre seg i morgen, eller neste århundre, eller hvem vet.» I mai 2026 avgjør CERN-rådet om FCC blir neste steg. Universet kan velge å beholde resten av sine hemmeligheter.
Kilder: Quanta Magazine, CERN, Nature, Research Professional News, Phys.org
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.