185 seilaser med EU-sanksjonerte tankskip ble registrert langs Vestlandet og Nord-Norge i 2025. Skipene er ofte gamle, dårlig forsikret og vanskelige å spore. Myndighetene skjerper derfor tilsynet for å hindre en mulig miljøkatastrofe.
Et trafikkbilde i endring
Kystverket ser et tydelig skifte i rutevalgene til den russiske skyggeflåten. Der trafikken før gikk sørover via Skagen, velger flere nå den nordlige leia langs norskekysten.
«Før så vi at mesteparten av skyggeflåtetrafikken gikk ut av Østersjøen og rundt Skagen, og så videre sørover. Nå ser vi at flere av disse tankskipene går den nordlige ruten»
Det sier Hans Petter Mortensholm, avdelingsdirektør for miljøberedskap i Kystverket, til NRK.
- 185 seilaser i 2025 med EU-sanksjonerte tankskip langs Vestlandet og Nord-Norge.
- 409 transitt-seilaser januar–september langs Vestlandet og Nord-Norge med tankskip totalt.
Fra januar til september registrerte Kystverket i alt 409 transittseilaser med tankskip langs Vestlandet og Nord-Norge. I hovedsak fraktes olje fra Murmansk og LNG fra anlegg lenger øst i Russland. Mange av skipene fortsetter videre østover via Nordøstpassasjen til Stillehavet.
- Skip som mistenkes for å omgå vestlige sanksjoner mot Russland.
- Ofte eldre enn 15 år og uten vestlig forsikring.
- Hyppig flaggbytte og uklart eierskap.
- Mange er registrert i land som ikke har sluttet seg til sanksjonene etter Russlands fullskala invasjon i 2022.
Miljørisiko og ansvar i tåke
Kystverket advarer om at skipene i skyggeflåten kan være dårlig vedlikeholdt og mangle moderne sikkerhetssystemer. Uten klar forsikring er det uklart hvem som betaler dersom ulykken er ute.
Konsekvensen kan bli alvorlig: Et større oljesøl i norske farvann kan få katastrofale følger for et sårbart marint miljø.
Øvelse på tvers av landegrensene
Den 11. november 2025 gjennomførte Kystverket en omfattende øvelse med Sverige, Finland, Danmark, Færøyene, Tyskland, Storbritannia og Irland. Scenarioet var et oljesøl fra et skyggeflåteskip på vei nordover fra Finskebukta.
Øvelsen springer ut av regjeringens økende bekymring. Ukjent eierskap og manglende forsikring kompliserer hele beredskapskjeden. Blant spørsmålene som blir ekstra krevende:
- Hvor skal skipet slepes?
- Hvem tar ansvar for et eventuelt vrak?
- Hvem eier lasten etter hendelsen?
Nye grep fra myndighetene
For å møte risikoen kan norske myndigheter nå be om forsikringsopplysninger fra utenlandske skip som seiler i norsk økonomisk sone. Ordningen skal i første omgang vare fram til februar 2026.
Sanksjoner, handel og krig
Skyggeflåten er avgjørende for Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina. Ved å omgå vestlige sanksjoner kan landet fortsette å eksportere olje og gass til globale markeder. Derfor har vestlige myndigheter trappet opp overvåkningen og styrket samarbeidet for å identifisere og eventuelt stanse disse skipene.
Veien videre: Kystverket vil fortsette å følge trafikken tett og samarbeide internasjonalt for å styrke beredskapen langs norskekysten. Risikoen er reell, og kampen mot skyggeflåten handler både om miljø og sikkerhet.
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.