Russiske spioner i nord: Norge styrker forsvaret i Finnmark

Russiske agenter opererer forkledd som fiskere og turister langs grensen i nord. Som svar skrur Norge kraftig opp forsvaret og vil doble Finnmarksbrigaden innen 2032 – en av de største satsingene i nord på flere tiår. Samtidig samles Norden tettere under NATO-paraplyen.

Dette skjer langs grensen

Norske myndigheter har avdekket flere konkrete tilfeller av russisk spionasje i grenseområdene mot Russland. Ifølge brigadesjef John Olav Fuglem er trusselen økende, særlig knyttet til innhenting av informasjon.

«Vi ser en større trussel her oppe, og det er først og fremst spionasje og innhenting av informasjon»

Uttalt til SVT, gjengitt av NRK.

Spioner har blant annet ankommet Kirkenes på russiske fiskefartøy. Forsvaret har også identifisert personer som utgir seg for å være turister, men som i virkeligheten driver etterretning.

«Du ser fort om det er folk med en annen dialekt som går og tar bilder, som er på plasser de helst ikke burde vært, eller er på plasser som er viktige for oss. Det merker vi»

Sa Fuglem til Tu.no.

Fakta: Grensen mellom Norge og Russland er 198 kilometer. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 har hybride trusler økt i omfang.

Storstilt oppbygging i Finnmark

For et halvt år siden startet en ambisiøs plan for å styrke forsvaret i Finnmark. Finnmark landforsvar ble offisielt oppgradert til Finnmarksbrigaden 20. august 2025, og skal bygges kraftig ut.

I dag består brigaden av 1.200 vernepliktige og 300 fast ansatte. Innen 2032 er målet å doble eller tredoble kapasiteten, ifølge Sagat og Forsvarets Forum.

Investeringer: Omtrent 12 mrd. kroner i nytt materiell, samt 5–6 mrd. kroner til leirer, bygg og infrastruktur.

Dette er planlagt i oppbyggingen

Artilleribataljon – med planer om å anskaffe 24 nye K9 artillerivogner
Lett infanteribataljon
Ingeniørkompani og etterretningskompani
Betydelig styrket ledelse og støttefunksjoner
Moderne kampluftvern og sanitetsressurser

Hovedoppdraget er å forsvare hele Finnmarks landområde, med vekt på å overvåke og beskytte grensen mot Russland.

Trusselbildet: sabotasje fremfor invasjon

Ifølge trusselvurderinger fra Etterretningstjenesten er en storskalainvasjon ikke det mest sannsynlige scenariet. Mer sannsynlig er russiske sabotasjeoperasjoner og hybride angrep mot kritisk infrastruktur og strategiske mål i Norge.

Hybride trusler: Spionasje og informasjonsinnhenting under sivil kamuflasje, en metode som har blitt mer vanlig etter 2022.

Norden under samme paraply

Etter at Sverige og Finland ble fullverdige NATO-medlemmer i 2024, åpnes det for tettere militært samarbeid i nord.

«Vi føler oss sterkere nå som våre naboland er med i NATO. Vi har et godt samarbeid med Boden i Norrbotten, samt Sodankylä og Kajana i Finland»

Sa brigadesjef Fuglem til SVT.

Planer om felles øvelser og delt logistikk
Etablering av en militær transportkorridor for rask flytting av styrker mellom landene i en krise

Den 5. desember 2025 ble hele Norden samlet under én felles NATO-kommando – en historisk milepæl etter Sveriges og Finlands periode med alliansefrihet.

For Norge må forsvaret av nord ses i et større strategisk perspektiv. Hvis Østersjøen blir blokkert i en konflikt, blir forsyningsruter gjennom Nord-Norge kritiske for å støtte Sverige og Finland. Dette understreker behovet for robuste kapasiter i området.

Tidslinje

2022: Russlands fullskalainvasjon av Ukraina
20. august 2025: Finnmark landforsvar oppgradert til Finnmarksbrigaden
5. desember 2025: Norden samlet under felles NATO-kommando
2032: Mål om å doble eller tredoble Finnmarksbrigaden

Kilder: NRK, Aftenposten, Tu.no, SVT, Forsvarets Forum, Wikipedia, Forsvaret.no, The Ukrainian Review, United24Media, Euromaidan Press

Hovedpoenget: Russiske spioner bruker sivile dekker for å kartlegge norske mål i nord. Norges svar er en storstilt og langvarig oppbygging av Finnmarksbrigaden, forsterket av et tettere nordisk forsvarssamarbeid. Spørsmålet er om flere avsløringer kommer – og om tiltakene blir nok til å avskrekke fremtidige trusler.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.