Russland bruker hypersonisk rakett i Ukraina - minst fire døde

Hypersonisk Oreshnik brukt for andre gang – minst fire drept i nattangrep

Russland gjennomførte et av de største nattangrepene på Ukraina på lang tid. Minst fire ble drept og 19 såret da 36 missiler og 242 droner ble avfyrt mot flere byer. For bare andre gang i krigen ble den hypersoniske raketten Oreshnik brukt.

Massivt nattangrep mot Kyiv og Lviv

Angrepet rammet både hovedstaden Kyiv og Lviv i vest, nær grensen til Polen. Det ukrainske luftforsvaret opplyser at Russland avfyrte totalt 36 missiler og 242 droner i løpet av natten, ifølge CNN og andre internasjonale medier.

I Kyiv ble en paramedisiner drept i et såkalt double-tap-angrep i Darnytskyi-distriktet: området ble først angrepet, før et nytt angrep rammet da redningsarbeidere kom til stedet. Fire andre paramedisinere ble såret i samme hendelse, bekreftet byens ordfører Vitali Klitsjko ifølge Euronews.

I Lviv bekreftet ordfører Andriy Sadovyi at kritisk infrastruktur ble truffet. Det var ingen meldinger om tap av menneskeliv i byen.

Hovedtall fra angrepet

Minst 4 drepte og 19 sårede
36 missiler og 242 droner avfyrt
Byer rammet: Kyiv og Lviv

Oreshnik: Hypersonisk rakett med ny eskaleringseffekt

Den hypersoniske Oreshnik-raketten ble avfyrt mot Lviv og gir et sjeldent innblikk i Russlands mest avanserte våpenarsenal. Det er kun andre gang raketten brukes i krigen; første gang var mot Dnipro 21. november 2024.

Oreshnik – nøkkelfakta

Klassifisert som mellomdistanse ballistisk rakett (IRBM)
Hastighet rundt 13 000 km/t – omtrent Mach 10 (ifølge ukrainsk luftforsvar og CNN)
Rekkevidde: 700–5 500 km – kan i teorien nå mål i hele Europa (tidligere bekreftet av sjef for Russlands missilstyrker)
Kjernefysisk kapabel, men brukt med konvensjonelle stridshoder i dette tilfellet

Eksperter peker på at ekstrem hastighet gjør Oreshnik svært vanskelig å stanse med dagens luftvern. Våpenet fungerer dermed både som et militært og psykologisk virkemiddel i konflikten.

Begrunnelser og internasjonale reaksjoner

Russlands forsvarsministerium hevder angrepet var et svar på et ukrainsk droneangrep mot en av president Vladimir Putins residenser ved slutten av desember, ifølge France 24. USA har imidlertid satt spørsmålstegn ved denne forklaringen.

President Donald Trump sa først at han var «veldig sint» etter å ha hørt om det påståtte angrepet direkte fra Putin.

Senere samme uke uttalte Trump at amerikanske etterretningsvurderinger konkluderte med at residensen ikke var mål for noe ukrainsk angrep, ifølge NBC News.

Det internasjonale samfunnet har fordømt angrepet. Bruken av Oreshnik vekker særlig bekymring blant vestlige forsvarsanalytikere, som ser det som et signal om at Russland er villig til å bruke sine mest sofistikerte våpen for å oppnå militære og politiske mål.

Vinter, infrastruktur og slitasjestrategi

Angrepet kom i den kaldeste perioden av vinteren, mens millioner av ukrainere allerede sliter med strømbrudd og oppvarmingsproblemer etter måneder med russiske angrep på energiinfrastruktur.

Det massive omfanget – ballistiske missiler, kryssermissiler og hundrevis av droner – understreker en russisk strategi der man søker å slite ut både det ukrainske luftforsvaret og sivilbefolkningen.

Krigens status

Fullskala invasjon startet 24. februar 2022
Titusener av liv tapt på begge sider
Europas største flyktningkrise siden andre verdenskrig

For Ukraina betyr den nye raketttypen en ekstra utfordring: hastigheten og evnen til å bære både konvensjonelle og kjernefysiske stridshoder øker presset på allerede hardt belastede luftvernsystemer. Russlands bruk av stadig mer avanserte våpen viser at konflikten fortsatt eskalerer, tross internasjonale forsøk på en diplomatisk løsning.

Hovedpoeng: Nattens koordinert angrep, inkludert den hypersoniske Oreshnik-raketten, markerer en ny alvorlig fase i krigen. Fokus framover blir på Ukrainas evne til å beskytte kritisk infrastruktur og på internasjonale reaksjoner som kan påvirke konfliktens videre forløp.

Kilder: CNN, Euronews, NPR, NBC News, France 24, Al Jazeera, Kyiv Independent, Wikipedia.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.