På sidelinjen av World Economic Forum i Davos signerte USAs president Donald Trump 22. januar grunnlovsdokumentet for det omstridte «Board of Peace». 35 av 60 inviterte land har sluttet seg til rådet, mens flere europeiske land takker nei. Krav om minst 1 milliard dollar for permanent plass og Trump som leder på livstid utløser sterk skepsis.

Dette skjedde i Davos

Trump signerte grunnlovsdokumentet torsdag 22. januar for sitt såkalte «Board of Peace». Signeringen fant sted på sidelinjen av toppmøtet i Davos.

Blant de 35 landene som har sluttet seg til er flere regionale makter i Midtøsten.

• Midtøsten: Israel, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Egypt, Qatar, Jordan, Tyrkia og Pakistan. Åtte muslimske land bekreftet deltakelsen i en felles uttalelse.
• Europa: NATO-medlemmet Ungarn.
• Andre nasjoner: Argentina, Indonesia, Vietnam, Belarus, Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bahrain, Bulgaria, Kasakhstan, Kosovo, Mongolia, Marokko, Paraguay og Usbekistan.

Slik er rådet skrudd sammen

Rådet ble opprinnelig lansert som del av en fredsplan for Gaza. Det er planlagt med Trump som leder på livstid. For å sikre permanent plass må land betale minst 1 milliard amerikanske dollar—omtrent 10 milliarder norske kroner. Andre medlemmer får kun tre års medlemskap.

Europa sier nei

Norge, Sverige, Frankrike, Danmark, Slovenia og Storbritannia har takket nei til invitasjonen.

Norge begrunnet avslaget med at den amerikanske proposisjonen reiser en rekke spørsmål som krever videre dialog, og at rådet i sin nåværende form kan true FN-systemet. Statsministerens kontor understreket samtidig at Norge deler Trumps mål om varig fred i Ukraina og Gaza.

En talsmann for det franske utenriksdepartementet uttalte at rådet ikke er i samsvar med det opprinnelige Gaza-mandatet, og at det inneholder elementer som strider mot FN-pakten.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har uttrykt skepsis til rådets struktur og beslutningsprosesser. Tyskland ønsker å rådføre seg med EU-partnere før de tar stilling.

Mandat og mulig rekkevidde

Rådet presenteres som en del av fase to av våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas, og skal overvåke situasjonen og gjenoppbyggingen av Gaza. Trump har samtidig antydet at rådet kan få en bredere rolle og potensielt megle i andre internasjonale konflikter.

Reaksjoner, bekymringer og pressmidler

Forskermiljøer peker på uvanlige maktforhold i rådets konstruksjon.

Ole Jacob Sending ved Nupi mener det ville vært oppsiktsvekkende dersom europeiske ledere hadde akseptert invitasjonen, gitt rådets struktur med Trump i permanent lederposisjon og krav om økonomiske bidrag.

Nina Græger, direktør ved PRIO, påpeker at Trumps nærmest fullmakter og vetorett er en annen konstruksjon enn det man vanligvis ser i internasjonale organer.

Trump har ikke lagt skjul på mulige konsekvenser ved avslag. Han truet Frankrikes president Emmanuel Macron med 200 prosent toll på fransk vin og champagne som gjengjeldelse for det franske avslaget.

Mange land frykter at fredsrådet vil kunne undergrave FN og den eksisterende verdensordenen. Trump har trukket USA ut av 66 globale institusjoner og avtaler, og har uttalt seg tvetydig om hvorvidt rådet skal erstatte FN.

Hovedbildet nå: 35 land har stilt seg bak Trumps «Board of Peace», mens sentrale europeiske land avviser. Tyskland vil først rådføre seg i EU. Samtidig antyder Trump en videre ambisjon for rådet, noe som holder debatten om FN og verdensordenen åpen.