Påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreide advarer om økt krigsfare for Norge og ber NATO-sjef Mark Rutte være tydeligere i den opphissede Grønland-konflikten. Hun vil at europeiske allierte står helhjertet bak kongeriket Danmark, og at Norge forbereder seg på mulige angrep. Samtidig løfter hun EU-debatten på nytt.

Advarsel: Norge må forberede seg

Søreide mener truslene mot Norge er reelle og at åpenhet om risiko er nødvendig.

Det er ekstremt viktig at vi er åpne om at disse truslene også kan treffe oss. Det er viktig for hele befolkningen å være klar over. Vi er ikke immune mot det.

Hun overtar som partileder på Høyres landsmøte i februar og varsler at sikkerhetspolitikk blir en hovedsak.

Krav til NATO-sjefen i Grønland-krisen

Den kommende Høyre-lederen retter skarp kritikk mot NATOs generalsekretær og etterlyser en klar stemme fra alliansens øverste leder.

Det er avgjørende at også NATOs generalsekretær har en tydelig stemme på disse spørsmålene,

sier hun til Dagens Næringsliv. Hun slår fast at Grønland-krisen må håndteres av NATO i fellesskap, ikke av enkeltland, og at alle europeiske allierte skal stå bak Danmark.

Søreide reagerer på at USAs tidligere president Donald Trumps gjentatte krav om å overta Grønland har skapt uro i Europa. Uttalelsene beskriver hun som «helt uakseptable», men hun tror likevel ikke USA vil gå så langt som å bruke militærmakt for å ta kontroll over øya.

Om norsk deltakelse er hun åpen for å bidra dersom NATO beslutter et forsterket nærvær på Grønland:

Hvis det skulle bli aktuelt for NATO med forsterket nærvær på Grønland, må Norge på vanlig måte vurdere om og hvordan vi eventuelt skal bidra.

• Krav: Tydeligere lederskap fra NATO-sjef Mark Rutte i Grønland-krisen.
• Alliert enhet: Europeiske land må stå fullt og helt bak Danmark.
• USA: Trumps uttalelser er «helt uakseptable», men Søreide tror ikke på bruk av militærmakt.
• Norge: Åpen for å vurdere bidrag ved eventuelt forsterket NATO-nærvær på Grønland.

Trusselbildet: PST og NSM peker på økt risiko

Søreides advarsel støttes av norske sikkerhetsmyndigheter. I PSTs Nasjonale trusselvurdering 2025, lagt frem 5. februar, vurderes sabotasjetrusselen fra Russland som større enn for ett år siden. PST mener det er sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke sabotasjeaksjoner mot mål i Norge i 2025, for å hindre norske leveranser til Ukraina eller påvirke opinionen.

I NSMs risikorapport «Risiko 2025» pekes det på et komplekst trusselbilde med sammensatte trusler fra Russland, Kina, Iran og Nord-Korea. Hybrid trusler, cyberangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner fremheves som sentrale utfordringer.

• PST: Økt sabotasjetrussel fra Russland i 2025.
• NSM: Kompleks risiko fra Russland, Kina, Iran og Nord-Korea.
• Metoder: Hybrid trusler, cyberangrep, spionasje og påvirkning.

EU-sporet og kritikk av Ap

Med den nye sikkerhetspolitiske situasjonen argumenterer Søreide for norsk EU-medlemskap. Hun mener EØS-avtalen er for begrenset når EU utvikler samarbeidet på stadig nye områder. Samtidig varsler hun ingen umiddelbar folkeavstemning:

Det aller viktigste nå er jo den debatten som jeg opplever er ganske gryende i Norge, om tilknytningsform og hvordan vi best skal ivareta norske interesser.

Hun retter også kritikk mot statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet, som hun mener lar seg styre av Senterpartiet og andre EU-motstandere på venstresiden. Ifølge Søreide preger dette både budsjettforhandlinger og politikk.

Jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet har sagt at de ikke engang ønsker en diskusjon om EU de neste fire åra. Det syns jeg er rart, så mye som verden forandrer seg.

Politisk kurs før partileder-skiftet

Med få uker igjen til hun overtar roret i Norges største opposisjonsparti, posisjonerer Søreide seg som en partileder som vil sette sikkerhetspolitikk og Norges plass i Europa på agendaen. Hovedbudskapet er at Norge må være forberedt på det verste i en tid med økende usikkerhet og trusler.

Oppsummert: Søreide varsler økt krigsfare, krever tydeligere lederskap fra NATOs generalsekretær i Grønland-krisen og etterlyser samlet europeisk støtte til Danmark. Hun åpner for norsk bidrag ved et mulig forsterket NATO-nærvær på Grønland, viser til skjerpede norske trusselvurderinger, og vil ha en ny, bred EU-debatt – uten å love folkeavstemning nå.