Senatet sier stopp, Trump sier grunnlovsstridig. Etter en amerikansk operasjon i Caracas uten Kongressens forhåndsgodkjenning tar maktkampen til med ny kraft. Domstolene har fortsatt ikke avgjort om krigsmaktsloven står seg.
Operasjonen i Caracas utløser oppgjør i Washington
3. januar 2026 gjennomførte amerikanske militære styrker en operasjon i Caracas der Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone ble tatt til fange. Aksjonen ble utført uten forhåndsgodkjenning fra Kongressen og skapte umiddelbart sterke reaksjoner på Capitol Hill.
Senatet setter bremsene: 52–47
Torsdag stemte det republikansk-kontrollerte Senatet 52 mot 47 for en resolusjon som krever eksplisitt godkjenning fra Kongressen før ytterligere militære operasjoner i Venezuela.
Fem republikanske senatorer brøt med eget parti og stemte med demokratene:
- Josh Hawley (Missouri)
- Todd Young (Indiana)
- Lisa Murkowski (Alaska)
- Susan Collins (Maine)
- Rand Paul (Kentucky)
Resolusjonen har liten sjanse i Representantenes hus. Selv om den skulle passere der, krever den presidentens signatur for å tre i kraft – noe som regnes som svært usannsynlig.
Trump slår tilbake
President Donald Trump avfeide avstemningen og krigsmaktsloven fra 1973 i et innlegg på Truth Social. Han hevder loven bryter med artikkel II i grunnloven og svekker presidentens rolle som øverstkommanderende.
«Krigsmaktsloven er grunnlovsstridig, og bryter fullstendig med artikkel II i grunnloven, slik alle presidenter og deres justisdepartementer før meg har fastslått.»
Trump skriver også at avstemningen «i stor grad hemmer amerikansk selvforsvar og nasjonal sikkerhet, og svekker presidentens autoritet som øverstkommanderende.»
Hva sier loven – og domstolene?
- Krever rapport til Kongressen innen 48 timer etter at styrker settes inn i fiendtligheter.
- Forplikter presidenten til å avslutte bruken av militære styrker innen 60 dager uten Kongressens godkjenning, med 30 dagers forlengelse ved nød.
Ifølge PolitiFact og andre juridiske kilder har amerikanske domstoler ikke tatt stilling til om loven er grunnlovsstridig. Congressional Research Service fant åtte juridiske avgjørelser mellom 1973 og 2012 som berørte krigsmaktsloven. I hver eneste sak unnlot domstolene å gi en bindende juridisk mening.
Siden 1973 har presidenter fra begge partier ofte fulgt lovens rammer, men gjerne omtalt henvendelser til Kongressen som søknader om støtte snarere enn tillatelse. Dette har tidvis skjedd gjennom autorisasjon for bruk av militærmakt – en lovgivningsform som fungerer som en moderne variant av krigserklæring.
Veien videre i Kongressen
Selv om Senatets vedtak neppe blir lov, sender avstemningen et politisk signal: også enkelte republikanere uttrykker uro over ensidig bruk av militærmakt fra presidentens side.
En seig maktkamp
Grunnloven gir Kongressen retten til å erklære krig, mens presidenten er øverstkommanderende. Hvor grensen går har vært omstridt gjennom hele USAs historie. Venezuela-saken viser at denne konstitusjonelle dragkampen fortsatt er høyst aktuell.
Hovedpoengenes kjerne: En omstridt operasjon i Venezuela har trigget et nytt oppgjør om krig og konstitusjonell myndighet i USA. Senatets 52–47-vedtak, Trumps hardhendte svar og domstolenes stillhet gjør spørsmålet presserende – og uløst.
Kilder: Al Jazeera, PolitiFact, TIME, CNN, Constitution Center, NBC News
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.