Foreslåtte massive kutt, kansellerte prosjekter og et oppgjør med mangfoldsarbeid har satt amerikansk forskning i spill. Selv om Kongressen stoppet de verste budsjettkuttene, henger usikkerheten over laboratoriene. Resultatet: færre internasjonale studenter, et strammere jobbmarked – og forskere som ser mot Europa.
«Jessica», en postdoktor i kjemi, flyttet til Tyskland i september 2025. «Planen vår er å bli der resten av livet,» sier hun.
Kuttforslagene som rystet forskningen
I året som ledet opp til og fulgte etter gjenvalget av president Donald Trump, ble forskningsmiljøene møtt med drastiske budsjettforslag og kanselleringer.
- Trump-administrasjonen foreslo kutt på 40 % for NIH og 57 % for NSF, ifølge Chemical & Engineering News.
- Totalt foreslo administrasjonen 155,2 milliarder dollar til vitenskapelig forskning – 21 % lavere enn 2025-nivåene.
- Senatet vedtok på sin side et budsjett på 188,3 milliarder dollar, ifølge Higher Ed Dive.
- NSF endte rundt 8,8 milliarder dollar, langt over de foreslåtte 3,9 milliarder.
- NIH fikk 48,7 milliarder dollar i stedet for de foreslåtte 18 milliarder i kutt.
Kanselleringer og kutt som svir
- I 2025 ble over 1.500 NSF-bevilgninger kansellert, mange knyttet til DEI-programmer (mangfold, likestilling og inkludering).
- NIH kuttet omkring 2.100 bevilgninger verdt cirka 9,5 milliarder dollar, ifølge Chemical & Engineering News.
«Det vi ser mest er kostnadene av usikkerheten.»
Slik beskriver en kjemiker til Science status i fagfeltet det siste året.
Usikkerhet lammer planleggingen
Universiteter over hele USA diskuterer nå størrelsen på doktorgradsprogrammene.
«Når våre studenter blir tatt opp, lover vi dem fem år med støtte – stipend, undervisningsavgifter, gebyrer, helseforsikring og tannforsikring. Og vi må holde det løftet,» sier Suzanne Barbour, dekan ved Duke Universitys graduate school.
- Antall internasjonale doktorgradsstudenter falt med 6 %.
- Datavitenskap så det største fallet: 14 %.
- Kilde: National Student Clearinghouse Research Center.
Stillingsmarkedet strammer seg til
- Utlyste stillinger falt med 18 % i økologi og evolusjonsbiologi.
- 16 % ned i biomedisinsk ingeniørfag.
- 25 % ned i kjemi (høsten 2025 mot året før).
«Vi vil ligge på eller over COVID-nivåer,» spår Chemjobbers, som drifter en jobbliste for kjemikere.
DEI under press
I januar 2025 kom en executive order som målrettet DEI-programmer i hele føderal sektor. Siden er millioner av dollar i støtte til tiltak for bredere deltakelse i forskning kuttet.
Konsekvensene merkes i Puerto Rico. Kjemiprofessor Néstor Carballeira ved University of Puerto Rico, Río Piedras, fikk våren 2025 beskjed om at NIH kansellerte to programmer – URISE og GRISE – som ga institusjoner forskning, veiledning og karriereutvikling for en mangfoldig gruppe studenter.
«Du har momentumet på gang, og så blir momentumet tapt,» sier han. Programmer han ledet i over 20 år ble brått avsluttet.
Michael Kratsios, direktør for Det hvite hus’ kontor for vitenskap og teknologipolitikk, forsvarer kursen: DEI-initiativer «degraderer vårt vitenskapelige system» og er «en eksistensiell trussel mot den virkelige tankemangfoldet som danner grunnlaget for det vitenskapelige samfunnet».
«Det har vært et fryktelig tap,» sier en universitetsadministrator som har studert STEM-arbeidsstyrken. Programmene skulle «utvide hvem som har tilgang til vitenskap og mulighetene som kommer med en vitenskapskarriere. Som samfunn ville vi ha det bedre hvis alle hadde den muligheten.»
Utenlandske forskere og veien videre
USAs laboratorier er tungt avhengige av utenlandske talenter. Midlertidige bosatte utgjør 41 % av doktorgradsstudentene og 58 % av postdoktorene innen vitenskap, ingeniørfag og helse, ifølge NSF-data fra 2023.
Mange venter at andelen krymper – både fordi visum er blitt vanskeligere å få, og fordi USA kan virke mindre attraktivt.
«Amerikanske universiteter er [fortsatt] stedet hvor toppforskning foregår,» sier Ina Ganguli ved University of Massachusetts Amherst. «Hva skal til for at USA skal miste sin posisjon som leder innen global vitenskap? Jeg tror det er spørsmålet vi ikke kjenner svaret på.»
Brandon Jones, som til september 2025 jobbet med arbeidsstyrkeutvikling og bredere deltakelse i NSFs geofag-direktorat, tok tidlig pensjon fra føderal sektor i fjor.
«Vi har globale konkurrenter som gjør det, og vi trekker oss tilbake. Vi skyter oss selv i foten.»
Konsekvensene merkes helt ned på labbenivå.
«Noen av mine jevnaldrere har forlatt vitenskapen,» sier Emma Stauffenberg, forskningstekniker ved Stanford University som planlegger å søke doktorgrad til høsten.
Samtidig ser Duke-dekan Suzanne Barbour en mulig kursendring:
«Presset på akademiske karrierer kan tvinge fram samtaler om hvordan vi trener forskere for ikke-akademiske jobber. Det er tåpelig å kaste bort en god krise.»
Oppsummert: Selv om Kongressen avverget de mest dramatiske kuttene, har politisk usikkerhet, kanselleringer og press mot DEI allerede endret kursen for amerikansk vitenskap – fra rekruttering til karriereløp. De neste årene avgjør om USA beholder posisjonen som global forskningsleder, eller om talentene søker seg varig ut.
Kilder: Science Magazine, Chemical & Engineering News, Higher Ed Dive, NPR, National Student Clearinghouse Research Center
Kommentarer
0 kommentarer
Vi godtar kun kommentarer fra registrerte brukere. Dette gjør vi for å opprettholde en trygg og respektfull debatt, samt for å unngå spam og misbruk. Registrering er gratis og tar bare noen sekunder.
Du må være innlogget for å kommentere. Logg inn eller registrer deg for å delta i diskusjonen.