Syv millioner år gammelt fossil kan omskrive menneskets ganghistorie

Et syv millioner år gammelt fossil kan endre når vi begynte å gå på to

En ny studie publisert i januar 2026 peker på at Sahelanthropus tchadensis kunne gå oppreist. Funnene skyver tobeint gange helt tilbake til roten av menneskeslektens stamtre – tidligere enn antatt. Resultatet kan omskrive historien om menneskets evolusjon.

Tre funn som snur tidslinjen

Forskere ved New York University, ledet av Scott Williams, brukte avansert 3D-bildebehandling for å slå fast tre nøkkeltrekk i knoklene:

Femoral tuberkel: Et lite festepunkt på lårbeinet for iliofemoralt leddbånd – kroppens sterkeste leddbånd, avgjørende for å stå og gå oppreist. Denne strukturen er så langt bare funnet hos homininer, altså menneskets forfedre.
Femoral antetorsjon: En naturlig vridning i lårbeinet som orienterer beina fremover for mer effektiv gange. Verdiene ligger innenfor området kjent fra tidlige menneskelige forfedre.
Gluteale muskler: 3D-modellering viser muskelutforming som ligner tidlige homininer. Disse musklene stabiliserer hoftene og bidrar til å stå, gå og løpe.

Fakta:
Femoral tuberkel er festepunktet for det iliofemorale leddbåndet, som holder kroppen oppreist ved ståing og gange. Ifølge studien er denne strukturen dokumentert hos homininer, ikke hos andre aper.

En tobeint ape – med sjimpansehjernen

«Sahelanthropus tchadensis var i hovedsak en tobeint ape som hadde en sjimpanse-stor hjerne og sannsynligvis tilbrakte en betydelig del av tiden i trær, for å finne mat og søke trygghet,» sier Scott Williams. «Til tross for sitt overfladiske utseende, var Sahelanthropus tilpasset til å bruke tobeint holdning og bevegelse på bakken.»

Fossilet skiller seg også fra aper i lemmeproporsjoner. Benene var kortere enn hos moderne mennesker, men nærmet seg Australopithecus – arten kjent fra «Lucy» – i relativ lårbeinslengde. Dette antyder enda et evolusjonært steg mot oppreist gange.

Fra skallefunn til skjelettdebatt

Begynnelsen av 2000-tallet: Sahelanthropus oppdages i Djurab-ørkenen i Tsjad av paleontologer ved Universitetet i Poitiers.
Første fase: Forskningen fokuserer på hodeskallen – og sier lite om bevegelsesmønster.
Omtrent 20 år senere: Nye analyser av flere bein, blant annet underarmsbein og et lårbein, utløser en ny debatt om oppreist gange.
Nå: En ny, omfattende sammenligning støtter at arten kunne gå på to.

Hvordan forskerne testet hypotesen

Den nye studien, publisert i Science Advances, sammenligner anatomiske trekk i de bevarte beinene med både levende arter og fossile eksemplarer. Forskerne brukte 3D geometrisk morfometri for å analysere beinform i detalj og identifisere meningsfulle forskjeller.

Metodekort:
3D geometrisk morfometri gjør det mulig å måle og sammenligne former presist på tvers av arter og fossiler.

Hva står på spill

Funnene har store konsekvenser for hvordan vi forstår menneskets opprinnelse. Plasseringen av tobeint gange tidlig i slektslinjen – og fra en forfader som lignet dagens sjimpanser og bonoboer – kan justere hele tidslinjen for når og hvordan oppreist gange oppsto.

«Vår analyse av disse fossilene gir direkte bevis for at Sahelanthropus tchadensis kunne gå på to ben, noe som demonstrerer at tobeint gange utviklet seg tidlig i vår slektslinje og fra en forfader som så mest ut som dagens sjimpanser og bonobos,» konkluderer Williams.

Bak studien

Prosjektet ble finansiert av National Science Foundation og inkluderte forskere fra University of Washington, Chaffey College og University of Chicago, i tillegg til New York University.

Konklusjon: Studien representerer et viktig fremskritt i arbeidet med å forstå når og hvordan menneskets forfedre ble tobeinte. Debatten vil fortsette, men bevisene som nå legges frem gjør at tidslinjen for oppreist gange må vurderes på nytt. Kilder: ScienceDaily, New York University, Science Advances, Phys.org, Earth.com.

2. INNHOLD OG ANSVAR

Nyhetsblikk.no publiserer nyhetsartikler og analyser som blant annet kan være automatisk generert ved hjelp av kunstig intelligens (AI), basert på research fra et bredt utvalg av åpne og anerkjente kilder.

Selv om systemet søker å sikre høy grad av nøyaktighet og relevans, kan det forekomme feil, unøyaktigheter eller mangler. Artiklene er ikke manuelt redigert eller forhåndsgodkjent av redaktør.

Nyhetsblikk.no og On-Ramp AS tar ikke redaktøransvar etter Redaktørplakaten eller medieansvarsloven, men følger god praksis for opplysning og transparens.

Vi er åpne for korreksjoner, tilbakemeldinger og ny informasjon som kan bidra til å forbedre innholdet. Slike henvendelser kan sendes til post@on-ramp.no.

3. RETTIGHETER

Alt innhold på nyhetsblikk.no – herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, logoer og design – tilhører On-Ramp AS, med mindre annet er uttrykkelig oppgitt.

Innholdet kan kun benyttes til privat, ikke-kommersiell bruk. Det er ikke tillatt å kopiere, publisere, distribuere eller på annen måte utnytte materiale fra nyhetsblikk.no uten skriftlig samtykke fra On-Ramp AS.

4. ANSVARSBEGRENSNING

Nyhetsblikk.no leveres "som den er", uten garantier for fullstendighet, nøyaktighet, tilgjengelighet eller egnethet for bestemte formål.

On-Ramp AS er ikke ansvarlig for tap, skade eller konsekvenser som måtte oppstå ved bruk av informasjon publisert på nettstedet, med mindre dette skyldes forsett eller grov uaktsomhet.

Lenker til eksterne nettsteder tilbys kun som referanse. On-Ramp AS har ikke ansvar for innhold eller praksis på slike eksterne sider.