USA fordømmer Russlands bruk av et atomvåpenkapabelt Oreshnik-missil mot Ukraina som en «farlig og uforklarlig eskalering». Fordømmelsen kom i et hastemøte i FNs sikkerhetsråd, mens president Donald Trump forsøker å fremme fredsforhandlinger. Kort tid etter møtet fulgte nye russiske angrep.

USA slår alarm i Sikkerhetsrådet

Under et hastemøte i FNs sikkerhetsråd mandag rettet USA skarp kritikk mot Russland etter forrige ukes missilangrep mot Ukraina.

«Russlands handlinger risikerer å utvide og intensivere krigen,» uttalte Tammy Bruce, USAs viseutsending til FN.

Fordømmelsen skjer samtidig som president Trump aktivt arbeider for å fremme fredsforhandlinger mellom partene.

Oreshnik-missilet og angrepet

Russland avfyrte natt til 10. januar et hypersonisk, atomvåpenkapabelt Oreshnik-missil mot Lviv-regionen i vest-Ukraina. Ifølge rapportene er Oreshnik kun brukt to ganger i den snart fire år lange krigen.

Angrepet inngikk i en større offensiv med totalt 36 missiler og 242 droner, som tok livet av minst fire personer og såret 19. Deler av missilet ble funnet i Lviv-regionen, nær grensen til NATO-landet Polen.

Nye angrep kort tid etter

En time etter FN-møtet mandag gjennomførte Russland nye angrep mot Ukraina. Minst to personer ble drept og tre såret i Kharkiv tirsdag morgen.

Ordfører Vitali Klitsjko rapporterte om luftvernsaktivitet i Kyiv etter at Russland avfyrte nye missiler mot hovedstaden.

Kremls begrunnelse avvist

Moskva hevder Oreshnik-angrepet var et svar på et ukrainsk droneangrep mot en av president Vladimir Putins residenser. USA og Ukraina avviser påstanden som usann.

Russlands FN-ambassadør Vassily Nebenzia la skylden på Ukraina og sa at forholdene for forhandlinger «bare vil bli verre» for president Volodymyr Zelenskyj for hver dag som går.

Europeisk reaksjon og politisk kontekst

EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas kalte angrepet en «klar eskalering mot Ukraina» og en advarsel til Europa og USA. Flere europeiske ledere beskrev angrepet som «eskalerende og uakseptabelt».

Kallas: Putins svar på diplomati er «flere missiler og ødeleggelse».

Timingen er særlig oppsiktsvekkende: Angrepet kom bare dager etter at Ukraina og vestlige allierte meldte om fremgang mot en avtale som skal beskytte landet mot framtidig russisk aggresjon dersom en USA-ledet fredsavtale blir oppnådd.

President Trump har tidligere signalisert støtte til en omfattende sanksjonspakke rettet mot å lamme Russlands økonomi. Samtidig har Moskva ikke gitt offentlige signaler om vilje til å kompromisse fra sine maksimalistiske krav, inkludert internasjonal anerkjennelse av annektert ukrainsk territorium.

Hva står på spill

Bruken av et atomvåpenkapabelt Oreshnik-missil anses som en tydelig advarsel til NATOs allierte og en demonstrasjon av Russlands vilje til å intensivere konflikten midt i pågående forsøk på diplomati.

Ukrainas FN-ambassadør Andrii Melnyk avviser at Russland er ustoppelig, og hevder landet er mer sårbart enn noen gang siden invasjonen i februar 2022, med en avtagende økonomi og fallende oljeinntekter.

Kilder: Al Jazeera, CNN, NBC News, Euronews, PBS News, NPR, Breitbart, The Moscow Times.

Hovedbildet er en krig som kan utvide seg dersom eskaleringen fortsetter. Neste steg avgjøres av militære valg på bakken og om diplomatiske forsøk — ledet av USA og europeiske allierte — kan gi et spor til forhandlinger.