Det hvite hus hevder at Iran har stanset 800 planlagte henrettelser av demonstranter etter diplomatisk press fra president Donald Trump. Påstanden er ikke bekreftet av uavhengige kilder. Den kommer samtidig som rapporter beskriver en av de blodigste nedkjempingene av protester i Irans nyere historie.

Det hvite hus: Henrettelser stoppet etter press

Onsdag meldte Det hvite hus at iranske myndigheter har stanset massehenrettelser som ifølge administrasjonen var planlagt til tirsdag. Pressesekretær Karoline Leavitt sa på en pressekonferanse torsdag at 800 henrettelser er avlyst, og bekreftet ifølge både CNN og Fox News at Trump vurderte militære tiltak dersom drapene ikke tok slutt. Samtidig understreket hun at diplomati er administrasjonens førstevalg.

«Vi har blitt informert av svært viktige kilder på den andre siden, og de har sagt at drapene har stoppet og at henrettelsene ikke vil finne sted», sa Trump onsdag.

Presidenten hadde tidligere truet med «svært kraftige tiltak» dersom Iran gjennomførte massehenrettelsene.

Ingen uavhengig bekreftelse – informasjonsmørke

Det er uklart hvem de «svært viktige kildene» er, og hvordan informasjonen er verifisert. En omfattende internettblokade i Iran gjør det vanskelig å kontrollere opplysningene, og internasjonale organisasjoner på bakken har ikke bekreftet stansen.

Bakgrunnen: Økonomisk kollaps og krig

De landsomfattende protestene startet 28. desember 2025, ifølge internasjonale medier og Wikipedia, med utgangspunkt i Teherans Grand Bazaar. Bakgrunnen var en økonomisk kollaps der den iranske rialen stupte til over 1,4 millioner per dollar – en halvering på ett år. Inflasjonen var på 48,6 % i oktober og 42,2 % i desember 2025, noe som presset husholdningene til bristepunktet.

Krisen er forsterket av en 12-dagers krig med Israel i juni 2025, som ga omfattende infrastruktur-skader i flere iranske byer. Regjeringen under president Masoud Pezeshkian provoserte ytterligere med et budsjettforslag som økte sikkerhetsutgiftene med nær 150 %, mens lønnsøkninger bare utgjorde rundt to femdeler av inflasjonen.

Blodig nedkjemping og mørketall

Menneskerettighetsorganisasjoner melder om en brutal respons mot demonstrantene. Human Rights Activists News Agency (HRANA) har bekreftet at minst 2.571 mennesker er drept siden protestene startet, med ytterligere 779 dødsfall under granskning, ifølge ABC News. Andre kilder, blant dem Iran International, hevder at tallet kan være betydelig høyere – muligens over 12.000 – nettopp fordi internett er stengt ned i store deler av landet.

Amnesty International og Human Rights Watch har fordømt voldsbruken og omtaler situasjonen som en fornyet syklus av protestvold fra myndighetene. FNs høykommissær for menneskerettigheter har oppfordret Iran til å bryte voldsspiralen og skape rom for dialog.

Trumps linje: press og uavklarte kilder

Administrasjonen har signalisert at militære alternativer vurderes, samtidig som diplomati fremheves. Det er foreløpig uklart hvilke kilder Trump viser til, og hvordan opplysningene om stansede henrettelser er verifisert.

Regimet under press på flere fronter

Protestene utfordrer ayatollah Ali Khamenei, som har vært Irans øverste leder siden 1989. Demonstrantene retter seg mot både økonomien og utenrikspolitikken. Slagord som «Verken Gaza eller Libanon, mitt liv for Iran» uttrykker motstand mot regimets prioriteringer i regionen.

• Dette vet vi nå:
• Det hvite hus sier Iran har stanset 800 planlagte henrettelser.
• Ingen uavhengig bekreftelse foreligger, blant annet på grunn av nettstengninger.
• Protestene startet 28. desember 2025 etter dyp økonomisk krise.
• Minst 2.571 er bekreftet drept, med 779 saker under granskning.

Veien videre: Situasjonen i Iran er fortsatt svært spent. Internasjonale observatører følger utviklingen tett. Om påstanden om stans i 800 henrettelser kan bekreftes, gjenstår å se.